På FNs offisielle hjemmeside lå det inntil nylig en artikkel som mildt sagt er oppsiktsvekkende, men den har merkelig nok ikke vakt oppsikt. 

Tittelen er «The Benefits of World Hunger» og der sies det i klartekst at det vil være en katastrofe for det øvre sosiale sjikt å få slutt på sulten i verden. 

Artikkelen er nu fjernet fra FNs offisielle hjemmesider, men det finnes et arkiv hvor man kan hente opp internettsider som ikke lenger eksisterer, og der finner vi den. Blir den brysom nok vet de sikkert å fjerne den også derfra. Loggen viser at artikkelen ble fjernet mellom klokken 17.35 og 18.26 onsdag 6. juli 2022.

I artikkelen slås det fast at sult er en grunnleggende forutsetning for at verdensøkonomien skal fungere ettersom sultne mennesker er mest produktiv. 

Fordelene ved desperate, sultne mennesker løftes frem:

– Hvem ville etablert massiv produksjon av biodrivstoff i Brasil om det ikke var tusenvis av desperate, sultne mennesker som var villig til å ta møkkajobbene?

Sult er grunnlaget for rikdommen til de som utnytter billig arbeidskraft:

– Hvor mange ville solgt tjenestene så billig hvis det ikke var for trusselen om sult? De som selger tjenestene billig, beriker de som eier fabrikkene, maskinene og jordene, og til slutt eier de menneskene som jobber for dem. 

At folk gjør en bedre jobb om de får god ernæring, stemmer ikke ifølge FN-artikkelen:

– Mye av litteraturen som omhandler sult tar for seg viktigheten av at folk får god mat slik at de blir mer produktive. Det er tull. Ingen jobber hardere enn sultne mennesker. Folk som er godt ernært har større kapasitet, men er mindre villig til å gjøre møkkajobbene.

Artikkelen konkluderer med at for dem av oss som tilhører det øvre sosiale sjikt vil det være en katastrofe å få slutt på den globale hunger og stiller spørsmålet som nok både Grete Faremo og Terje Rød-Larsen i mørke stunder har tenkt, men ikke turt å stille:

– Hvis det ikke fantes sult i verden, hvem ville da pløye åkrene? Hvem ville vaske toalettene våre? 

Artikkelen gir selv svaret:

– Vi måtte produsere vår egen mat og rengjøre våre egne toaletter. (…) For mange av oss er ikke sult et problem, men en ressurs.

Går vi inn på FNs offisielle hjemmesider kan vi lese artikler der sult og fattigdom omtales som et problem som organisasjonen gjør sitt for å bekjempe. Hvordan denne dobbeltkommunikasjonen skal forstås er ikke godt å si – her blir det spekulasjoner. 

Det kan være at de har en dobbelt agenda som ved en glipp glapp; at de har to sett med moral, en for offentligheten og en for innvortes bruk. Altså at organisasjonen er pill råtten. 

Det kan også være at artikkelen er kommet på ved en feil og derfor fjernet. Man vil jo helst tro det beste om folk.

Siste hypotese underbygges av at FN har gjort 17. oktober til internasjonal dag for utryddelse av fattigdom samt FNs motto «Peace, dignity and equality on a healthy planet». FNs bærekraftsmål er «å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030». Den underbygges også av at man finner andre artikler publisert på deres hjemmesider som sier det stikk motsatte: 828 million people are facing hunger og Ending Poverty, begge illustrert med mørkhudede mennesker.

At artikkelen er satire er en annen hypotese, men det synes i utgangspunktet lite sannsynlig at byråkratene i en organisasjon som FN har sin egen avdeling for humor. 

Dessuten lever store deler av FN-apparatet av nøden i verden. Verdens matvareprogram hadde i 2020 et budsjett på nær 70 milliarder kroner. 

Document har lagret et skjermbilde av FN-artikkelen «The Benefits of World Hunger».

Edit 09072022 19.45:

En leser henviser i kommentarfeltet til en fremstilling av FN-artikkelen som satire. Kommentaren har ingen kildehenvisninger, men fremstår som troverdig.

AJ

Les også:

Grete Faremo går av som FN-topp etter pinlig New York Times-avsløring

DNB-sjef Braathen i Davos: Folk må lære å lide

 

 

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!


Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.