Under Napoleonskrigene 1807–1808 flyktet kong João VI av Portugal til Brasil. En stund ble Portugal styrt fra Brasil og det ga kolonien status og selvtillit. 

Kongefamilien trivdes i Brasil og ville bli, men portugisisk adel følte at tingene ble snudd på hodet; med kongefamilien i Brasil begynte Portugal mer å ligne en brasiliansk koloni enn en kolonimakt. 

Da kongefamilien returnerte til Portugal var det bare den ni år gamle Dom Pedro som ble igjen i Brasil. Han var sønn av João VI og stammet fra huset Bragança. 

Det at prinsen ble tilbake bygget opp et brasiliansk håp om selvstyre med ham som overhode. Dette falt ham i smak og i 1822 erklærte han Brasil uavhengig og ble utropt til keiser. 

Tre år senere anerkjente Portugal Brasil som selvstendig nasjon og med den portugisiske kongens sønn som keiser var forholdet mellom Portugal og Brasil godt fra første stund.

Da Pedro I i 1831 ble tvunget til å abdisere overlot han tronen til sin fem år gamle sønn, og han ble Brasils siste keiser. I 1840, 15 år gammel, ble Pedro II erklært myndig og fikk krone dekorert med 639 diamanter plassert på hodet. 

Han ble i motsetning til sin far, en populær keiser, men ble avsatt i 1889 etter et republikansk militærkupp. Dom Pedro II forlot Brasil 17. desember 1889 sammen med sin familie, en måned etter kuppet. 

Dom Pedro satte aldri mer sin fot i Brasil og døde i Frankrike av lungebetennelse 66 år gammel. Det sies at han i eksil alltid hadde en pose sand fra Copacabana i lommen – og den ble gravlagt sammen med ham.

Pedro II er det eneste statsoverhode i Brasils historie som har ført krig mot nabolandene. Argentina, Uruguay og Brasil vant en av de blodigste konfliktene som har foregått på det amerikanske kontinent. Paraguay kjempet til siste slutt, men mistet to tredjedeler av sitt areal og 90 prosent av den mannlige befolkningen. 70 prosent av befolkningen som helhet ble drept. De erobrede områdene ble delt mellom Brasil og Argentina.

I vår tid avgjøres latinamerikanske uoverensstemmelser ideelt sett på fotballbanen.

Les også:

Traktaten som delte verden i to

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.