Aristides de Sousa Mendes do Amaral e Abranches er et ukjent navn for oss. Det er derimot ikke Raoul Wallenberg og Oskar Schindler. De tre har dog mye til felles.

I juni 1940 da den tyske hær trengte sydover i det beseirede Frankrike, sto Sousa Mendes i en umulig konflikt mellom sin samvittighet og lojaliteten til sitt eget lands myndigheter.

Aristides de Sousa Mendes ble født idag i 1885. I 1940 reddet han titusenvis av jødiske liv – ulike kilder oppgir ulike tall, de høyeste anslagene er rundt 30 000, andre kilder oppgir langt lavere tall – men for det ble han straffet av sine egne myndigheter. Han sto bak det en historiker har kalt «den kanskje største redningsaksjonen utført av en enkelt person under Holocaust».

Få kjenner historien om den portugisiske aristokraten Sousa Mendes. Etter å ha studert jus gikk han inn i portugisisk utenrikstjeneste. Som diplomat ble han sendt til alt fra Zanzibar og San Francisco før han ankom Bordeaux i Syd-Frankrike som generalkonsul i 1938. Han var en utpreget livsnyder og en yndet vert innen det diplomatiske korps. I omgangskretsen hadde han personligheter som Albert Einstein og kong Alfonso XIII av Spania. 

Under annen verdenskrig opprettholdt Portugal en streng nøytralitet. I 1939, et par måneder etter den tyske invasjonen av Polen, stedte det portugisiske utenriksdepartement ut sitt beryktede rundskriv 14 til ambassader og konsulater hvor de kunngjorde hvilke mennesker som ikke ville få visum uten direkte godkjennelse fra utenriksdepartementet. 

Mennesker av ubestemt eller omstridt nasjonalitet ble ekskludert, det samme gjaldt mennesker som sannsynligvis ikke ville være i stand til fritt å returnere til hjemlandet eller forsørge seg selv. Én kategori utmerket seg: «Jøder utvist fra landet hvor de har statsborgerskap.»

Sousa Mendes ignorerte denne ordren. I mai 1940 invaderte Tyskland Frankrike. Titusenvis av mennesker tok seg ned til Bordeaux med tog, bil, sykkel og også til fots. Det dannet seg menneskemengder foran det portugisiske konsulatet. Sousa Mendes telegraferte til Lisboa og ba om instruksjoner, men fikk beskjed om å håndheve rundskriv 14.

Den 17. juni falt Paris. På torvet foran synagogen i Bordeaux var det samlet tusenvis av jøder. Der møtte Sousa Mendes rabbineren Chaim Kruger og hans familie. Sousa Mendes sendte en forespørsel om visum for Krugers, men den ble avvist. 

– Det er ikke bare jeg som trenger hjelp, sa rabbineren, – alle jøder er i livsfare.

Ordene vekket Sousa Mendes, ifølge Mendes-biografien A Good Man in Evil Times: The Story of Aristides de Sousa Mendes av Jose-Alain Fralon.

Chaim Kruger samlet jødenes pass og Sousa Mendes signerte dem. Femtenbarnsfaren Sousa Mendes organiserte et samlebåndlignende system hvor hans familie og Kruger forberedte pass og transittvisa for signering, mens en assistent stemplet dem.

Portugisiske myndigheter ble oppmerksom på utstedelsen av visa da en fornærmet engelsk kvinne som måtte vente noen timer på et ordinært visum, klaget. Den britiske ambassade i Lisboa klaget til det portugisiske utenriksdepartement over at Sousa Mendes opererte utenom normal arbeidstid og hang på en løgn for å sverte ham og gi klagen litt mer tyngde, om at han krevde gebyrer for visum.

Antonio de Oliveira Salazar beordret personlig Sousa Mendes til å legge ned konsulatet og instruerte Portugals ambassadør til Frankrike om å undersøke hva som foregikk. Etter det fortsatte Sousa Mendes arbeidet i en underavdeling av konsulatet i Bayonne. 

I juni 1940 var det nært forestående at grensen mot Spania ville bli stengt. Salazar fratok Sousa Mendes retten til å utstede visa, men Sousa Mendes flyttet nær den spanske grensen og trosset diktatorens ordre.

På grensen ledet Sousa Mendes en karavane med flyktninger til en lite kjent grenseovergang. De spanske grensevaktene hadde ikke telefon og hadde følgelig ikke fått beskjed fra Madrid om at grensen var stengt. 

– Jeg er portugisisk konsul. Disse menneskene er i mitt følge, sa han og eskorterte gruppen over grensen.

Da Salazar fikk vite om Sousa Mendes’ ulydighet åpnet han disiplinærsak og beordret ham hjem til Portugal. 

– Målet mitt var først og fremst humanitært, sa han til sitt forsvar.

Utenriksdepartementet konkluderte med at Sousa Mendes hadde forårsaket en situasjon som satte Portugal i dårlig lys i spanske og tyske myndigheters øyne.

– Liv måtte reddes, familier måtte forhindres i å bli splittet. Jeg tenkte også på skjebnen som ventet disse menneskene om de falt i fiendens hender. 

På Salazars befaling ble Sousa Mendes fratatt stilling og rang og måtte trekke seg uten pensjon. I en alder av 55 var karrieren over og han fikk alvorlige økonomiske problemer.

Da Sousa Mendes etter krigen møtte rabbineren Chaim Kruger igjen i Lisboa, sa han:

– Hvis så mange jøder måtte lide på grunn av Hitler, så må en kristen få lov til å lide for så mange jøder. Det betyr ingenting for meg. Jeg kunne ikke ha handlet annerledes.

Etter krigen fremhevet Salazar hva Portugal hadde gjort for dem som flyktet fra Holocaust:

– Vi gjorde vår plikt for flyktningene, det er bare synd at vi ikke kunne gjøre mer, sa han ifølge biografien nevnt ovenfor.

Sousa Mendes døde fattig og anonym i 1954. Han ble tidvis hjulpet av jødiske veldedighetsorganisasjoner. Elleve av barna hans emigrerte – noen til portugisiske kolonier, andre til USA og Canada.

I 1988 gjenopprettet portugisiske myndigheter Sousa Mendes’ diplomatiske rang posthumt og gater har fått hans navn i flere byer og land. I Jerusalem bærer en plass hans navn. I 2020 ble Sousa Mendes erklært som helt av Portugal.

Sousa Mendes Foundation i New York har identifisert et stort antall mottagere av Sousa Mendes-visa ved å sammenligne navnene i en hovedbok fra det portugisiske konsulatet i Bordeaux som ble funnet på midten av 1990-tallet, med skipspassasjerlister. 

– Jeg kunne ikke ha handlet annerledes og jeg aksepterer med kjærlighet alt som har hendt meg. Aristides de Sousa Mendes do Amaral e Abranches

"It's with great satisfaction while learning that @Pontifex_pt evoked today in the Vatican a 🇵🇹 hero, Aristides de Sousa Mendes, and his operation as an outstanding example. The man who followed his moral compass was a light in the darkest days of humanity". – Ambassador R.Gamzou pic.twitter.com/TvH7nZe4m9

— Israel em Portugal (@IsraelinPT) June 17, 2020

Let’s talk about that Jewish “privilege”
👀 pic.twitter.com/U7cbJdEK5d

— Emily Schrader – אמילי שריידר امیلی شریدر (@emilykschrader) July 11, 2022

Les også:

90 000 etterkommere av fordrevne jøder tilbake i Spania og Portugal

Kjøp Primo Levis «Hvis dette er et menneske» fra Document Forlag her.

Kjøp «Det ufattelige var sant» av Walter Laqueur fra Document Forlag her.

Kjøp «Prosessen mot Israel» fra Document Forlag!