Norske husholdninger har ikke rapportert lavere framtidstro på egen økonomi siden 1992, viser Forventningsbarometret til FinansNorge og Kantar. Og selv om en fjerdedel av befolkningen har et beredskapslager i hjemmet sitt i tilfelle det skulle oppstå en krisesituasjon, er det alt for lite, mener DSB.

– Det er selvfølgelig ikke nok, det bør være så høyt som mulig. Vi oppfordrer alle husstander til å være forberedt på å klare seg i tre dager, sier Agnar Christensen, kommunikasjonsdirektør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) til Nationen.

Tallene er hentet fra en undersøkelse InFact har gjort for avisen. Christensen sier Nationens undersøkelse til en viss grad samsvarer med tallene som ligger til grunn for arbeidet med egenberedskap i år, men en av forskjellene er at tallene DSB bruker ble hentet inn før Russland invaderte Ukraina.(NTB)

FinansNorge beskriver det som et paradoks at fremtidstroen faller, samtidig som norsk økonomi går godt.

Det kan fremstå som et paradoks at husholdningenes forventninger totalt sett, og særlig for sin egen økonomi det neste året, faller rekordmye all den tid norsk økonomi er inne i en høykonjunktur med svært lav arbeidsledighet.

– Vi har lenge observert at husholdningene generelt sett har hatt høy tillit knyttet til utsiktene for egen økonomi, også ved kriser og tilbakeslag. Og med god grunn. Norske statsfinanser både er og har vært solide, og alle regjeringene har hatt en kraftfull verktøykasse for å bøte på lavere vekst. Nå opplever vi drivkrefter som direkte og i ganske sterk grad svekker husholdningenes kjøpekraft. Levekostnadene trekkes opp av høy inflasjon, og det er utsikter til ytterligere renteoppgang, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge.

God statsøkonomi, ikke minst som en følge av stor eksport av strøm, olje og gass til et Europa i energikrise, er en ting. Statens inntekter betyr økte utgifter for husholdningene.

– Folk flest har en trygg jobb. Mange har også økt sine buffere gjennom pandemien. Når vi likevel ser et fall, tror vi det henger sammen med uvanlig høy prisøkning, særlig på energi, men også på matvarer – og renteøkning, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge, til NTB.

– Uansett hvilke grupper vi bryter dette barometeret ned på er utviklingen lik, og vi kan observere et kraftig fall. Det underbygger at det er felles drivkrefter som ligger til grunn og ikke spesifikke forklaringer som bare er relevante for noen grupper eller regioner. Stigende priser og økt rente treffer bredt. Dette finner vi også igjen når vi bryter ned på politisk tilhørighet. Husholdninger med tilhørighet i både rød og blå blokk går totalt sett fra optimisme til pessimisme dette kvartalet, sier Kreutzer.

Paradoksets økonomi – norske husholdningers forventninger stuper

Les også:

Global matkrise gir Russland gode kort på hånden

Kjøp Kents bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.