FrP krever at drivstoffavgiftene fjernes dersom de skal støtte regjeringens krisepakke om Ukraina. Det hører hjemme i statsbudsjettet, svarer finansministeren.

Regjeringen vil fredag legge fram krisepakken for Stortinget, kunngjorde finansminister og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mandag. De ønsker seg et bredt forlik der alle partiene kan sette seg ned ved bordet.

Fremskrittspartiet varsler at deres krav inn i samtalene er fjerning av drivstoffavgiftene. Partileder Sylvi Listhaug gjør det klart at FrP er innstilt på å bevilge mer penger til Forsvaret, sivil beredskap og ukrainske flyktninger.

– Men det er også nødvendig å gjøre noe som avhjelper situasjonen for folk flest og bedrifter i Norge for å håndtere de skyhøye prisene på drivstoff, strøm og mat, skriver Listhaug i en pressemelding.

– Da trenger folk å få beholde mer av sine egne penger gjennom å sette ned avgiftene istedenfor at staten skal dele ut almisser. Vårt krav inn i slike forhandlinger er å fjerne drivstoffavgiftene, sier hun.

Lite gehør
Men kravet om å sette ned drivstoffavgiften får en kjølig mottakelse hos Vedum.

– Dette er en Ukraina-proposisjon, ikke en budsjettproposisjon, sier Vedum til NTB.

Han sier regjeringen følger bensinprisene nøye, og dersom det høye nivået vedvarer, vil regjeringen se på virkemidler. Men samtidig understreker han at prisene svinger, og at man må se an utviklingen.

– Vi må se på summen av tiltak, hvordan det slår ut. Målet skal være at vanlige folk skal få det bedre, sier han.

Styrker Forsvaret og kommunene
Vedum framhever at regjeringen ønsker seg bred enighet rundt Ukraina-krisepakken. Han viser til at Stortinget under tidligere krevende tider har klart å samle seg.

– Det er god tradisjon for det i norsk politikk, at vi hever oss over de tradisjonelle skillelinjene, sa han i talen til Sp’s landsstyremøte.

Pakken omfatter en styrking av Forsvaret med 3 milliarder kroner og den sivile beredskapen med 500 millioner kroner. Den vil også ta for seg hvordan kommunene skal settes i stand til å ta imot det som kan bli et stort antall ukrainske flyktninger.

Tiltakene skal ha effekt i år, understreker Vedum.

– Punkt én er å styrke det nasjonale forsvaret. Punkt nummer to er å styrke den nasjonale beredskapen. Punkt tre er å legge rammer på hvordan Norge kan ta imot ukrainske flyktninger på en god måte. Trygghet for oss og dem som kommer, sier Vedum.