8 av 10 ungdommer med såkalte sammensatte behov, svarer at de i liten grad er tilfreds med livet, ifølge en ny undersøkelse fra Helsedirektoratet.

Til sammenligning opplever 2 av 10 ungdommer i befolkningen generelt at de har lav livskvalitet, ifølge Ungdata-undersøkelsen.

– Resultatene er bekymringsfulle. Det må iverksettes tiltak for å tilrettelegge hverdagen for ungdommene som opplever å ha det så vanskelig, sier avdelingsdirektør Ellen Margrethe Carlsen i Helsedirektoratet.

Færre treffer venner

Både ungdommer med sammensatte behov , og deres foresatte, er blitt spurt i undersøkelsen, som er gjennomført i samarbeid med Statped, Nav, direktoratet for e-helse, Flekkefjord kommune og KS.

I denne gruppen er blant annet ungdommer med fysiske eller psykiske helseutfordringer, eller med vedvarende utfordringer på grunn av nedsatt evne til læring.

Undersøkelsen viser at barn med nedsatt funksjonsevne har mindre samvær med jevnaldrende enn andre barn. Kun 24 prosent av ungdomsrespondentene treffer vennene sine ukentlig, mot 71 prosent i Ungdata-undersøkelsen.

Mye tid

De foresatte som er spurt i undersøkelsen, sier i snitt at de bruker 19 timer i uken på «administrative» oppgaver knyttet til oppfølging av sine barn med funksjonsnedsettelser. Dette tilsvarer omtrent en 60 prosent stilling omregnet til årlig tidsbruk.

I perioden rett etter at barnet fikk diagnosen, brukte foresatte i gjennomsnitt 22 timer på å lete etter informasjon, kartlegge rettigheter osv., skriver Helsedirektoratet i sin gjennomgang av undersøkelsen.

Foreldre til alvorlig syke barn opplever også i mindre grad enn andre å kunne bruke tid på trening, kino, teater, kunstutstillinger, klubb, foreninger, organisasjoner eller å omgås venner utover egen familie.

– Sammenlignet med resten av befolkningen har foreldre til alvorlig syke barn dessuten større utfordringer med å få pengene til å strekke til i det daglige, skriver Helsedirektoratet.

Vanskelig å finne ungdommer

Totalt har 421 foreldre og foresatte svart på undersøkelsen, mens 113 ungdommer svarte, hvorav 95 var i målgruppen.

– Det har dessverre vært krevende å skaffe mange ungdomsrespondenter. Vi er oppmerksomme på at det er samlet inn et begrenset antall svar i analysene, skriver direktoratet.

Resultatene fra undersøkelsen er imidlertid blitt sammenlignet med andre undersøkelser som retter seg mot samme tema, og har vist seg å samsvare godt med disse.

 

Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut fra Document Forlag her.

 

Kjøp Paul Grøtvedts bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.