29 prosent av befolkningen oppgir å ha psykiske plager, ifølge FHIs Folkehelseundersøkelse. Særlig aldersgruppen 30–59 år peker seg ut.

Den omfattende undersøkelsen ble gjennomført i fjor høst. 100.000 personer over 18 år ble tilfeldig trukket ut og invitert via SMS til å delta.

Resultatene viser at nær tre av fire nordmenn vurderer egen helse som god eller svært god, og at tilfredsheten med livet er høy i befolkningen. Men samtidig har årene siden pandemien vist en negativ utvikling når det gjelder psykiske problemer i befolkningen.

– Flere i yrkesaktiv alder rapporterer om psykiske plager og søvnvansker sammenlignet med 2020, samtidig som færre oppgir å ha høy grad av sosial støtte. Det gjelder særlig aldersgruppene 30–59 år, sier direktør Guri Rørtveit i Folkehelseinstituttet (FHI) i en pressemelding.

29 prosent oppga at de hadde psykiske plager, mens 14 prosent rapporterte søvnproblemer som tilsvarer kroniske søvnvansker.

Samtidig oppgir 12 prosent høy grad av ensomhet, og kun 31 prosent oppgir høy grad av sosial støtte.

Endringene fra undersøkelsen i 2020 er tydeligst blant 30–59-åringer, ifølge FHI. Her har psykiske plager og søvnvansker økt siden sist, mens nivåene fortsatt er stabile hos de yngste voksne.

– Det samme mønsteret går igjen for flere indikatorer. Færre i aldersgruppen 30–59 oppgir at de har god støtte fra familie, venner og nærmiljø enn det som ble rapportert i 2020. Ensomhet er samlet sett en stabil faktor, men øker blant 30–44- åringer, skriver FHI.

I den nye undersøkelsen har andelen som opplever at det er vanskelig å få pengene til å strekke til, økt tydelig fra 16 til 22 prosent, skriver FHI. Økningen gjelder både kvinner og menn, og omfatter alle aldersgrupper.

De med økonomiske vansker rapporterer oftere om psykisk belastning, mer søvnproblemer, lavere livstilfredshet, mindre sosial støtte og mer ensomhet, og kommer dårligere ut på flere viktige helseindikatorer.

Økonomien er blitt trangere blant yngre voksne, ifølge undersøkelsen. Nær én av tre i aldersgruppen 18–44 år opplever vansker med at pengene strekker til. Også blant 45–59-åringer har andelen økt tydelig siden 2020.

– Økt økonomisk press kan være en viktig del av forklaringen på at flere i yrkesaktiv alder rapporterer psykiske plager og søvnvansker, særlig i livsfaser med store forpliktelser, sier Rørtveit.

Den nasjonale folkehelseundersøkelsen ble først gjennomført i 2020, som et pilotprosjekt. Pandemiårene satte en brems for intensjonen om å få i stand en årlig, fullskala versjon, opplyser FHI til NTB. Torsdagens rapport er den første oppfølger-undersøkelsen.

Heretter vil folkehelseundersøkelsen komme én gang i året.

Svarene behandles anonymt i henhold til personvernreglene, og når forskere søker innsyn i tallene, kommer ikke navn og personnummer til deltakerne fram.

Av de 100.000 som ble invitert til å delta i høst, var det 28.435 som svarte – noe som gir en svarprosent på 28,4 prosent. Deretter ble deltakerne vektet for å få et representativt utvalg av befolkningen.

(©NTB)