24 Han la fram for dem en annen lignelse og sa: «Himmelriket kan sammenlignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. 25 Og mens alle sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei. 26 Da kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne. 27 Tjenerne gikk til jordeieren og sa: ‘Herre! Var det ikke godt korn du sådde i åkeren? Hvor kommer da ugresset fra?’ 28 ‘Det har en fiende gjort’, svarte han. Tjenerne spurte ham: ‘Vil du vi skal gå og luke det bort?’ 29 ‘Nei’, svarte han, ‘for når dere luker bort ugresset, kunne dere samtidig komme til å rykke opp hveten. 30 La dem begge vokse der sammen til høsten kommer. Og når det er tid for innhøsting, skal jeg si til dem som høster inn: Sank først sammen ugresset og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle i låven min.’»

Matt 13,24-30

 

Det er såmannssøndag i dag, og jeg vet det kan være farlig, men jeg ønsker å slå et lite politisk poeng på denne lignelsen som Jesus fortalte, og jeg vil legge vekt på ugresset. I versene 27-29 er vi vitne til to dialoger. Først kommer spørsmål og svar når det gjelder ugressets eksistens. Setningen «dette har en fiende gjort» har stor tyngde, og oversatt fra lignelse til vår verden sier den at årsaken til menneskets mulige fortapelse kan være Satans forføriske virksomhet.

Vi lever i en tid hvor politisk motstand i demokratier blir kritisert på en måte som knapt har historiske paralleller. Klassisk konservativ tekning stemples som høyreekstrem og farlig, som ugress i hveteåkeren, plantet av djevelen selv.

Vi blir fortalt at det kommer stadig nytt og ekstremt tankegods fra det «høyreradikale landskapet» representert ved Resett, Document og HRS, tankegods som tidligere ble ansett som uhørt, men som har skapt en ny virkelighet hvor standpunkt som tidligere ble regnet som uhørte, ikke bare blir hørt, men også likt og delt. Og det meste av motstand puttes i den samme sekken. Som forfatter Caroline Tromp når hun i boka Kulturkrig ikke ønsker å gjøre et skille mellom ekstreme og voldsforherligende islamofobi eller nynazisme og mindre ekstreme fenomener som Brexit eller partiet UKIP, fordi «det ikke finnes vanntette skott mellom det moderate og det ekstreme». Vi må derfor ikke bli overrasket over at Hans Sverre Sjøvold, sjef for Politiets sikkerhetstjeneste, kan påstå at «trusselen i Norge kommer fra personer som radikaliseres av konspirasjonsteorier og antistatlig tankegods», og der antistatelig tankegods inkluderer alt fra vaksinemotstandere og motstandere av modernisme, abort, LHBTIQ-rettigheter og globalisme.

Legitim politisk motstand er blitt vår sekulære tids ugress i hveteåkeren, de som våger å opponere, som bringer formidler antistatelig tankegods, tanker som tradisjonelt ble oppfattet som ordinær politisk motstand tåles ikke av makthaverne.

Utfordringen er at stadig flere også i kristen-Norge oppfatter klassisk konservatisme som en del av dette antistatelige tankegodset vi bør ta avstand fra.

En som har opplevd å bli stemplet som et problem, er KrF-politikeren Truls Olufsen-Mehus. Han vil nemlig ikke la seg vaksinere, er kritisk til transideologi, påstanden om menneskeskapte klimaendringer og mener vi må prioritere å hjelpe mennesker der de bor i stedet for å øke antallet flyktninger til Norge. Han får høre at han skaper uro i partiet.

Vi kunne oversett kritikken av Truls Olufsen-Mehus hadde det ikke vært for avisen Vårt Land som gjør det hele til en stor sak. Det er som de har ventet på anledningen og viser at politikk ikke er det det en gang var. De tar nemlig feil de som påstår at dagens kritiske stemmer kommer med standpunkt som før ble regnet som uhørte. De som hevder det, snur historien på hodet. Det er politikere som Truls Olufsen-Mehus som holder kontakten med historien og det som en gang var felles normer. Det er dagens politisk korrekte som bygger sin politikk på en virkelighetsforståelse som for få ti-år siden ville blitt avvist som absurd. Det er viktig å være bevisst på nettopp dette. Det er ikke den konservative politikeren som er blitt ekstrem, det er samfunnet rundt. Og det er noe religiøst over det hele. Lederen i KrFU, Hadle Rasmus Bjuland, reagerte som forventet på uttalelsene til Truls Olufsen-Mehus. Bjuland er stolt over at KrF har vært med på å øke antall kvoteflyktninger og forkynner at KrF er et klimaparti.

Debatten er borte, og vi står tilbake med kravet om underkastelse av en virkelighetsforståelse der vi står alene uten et fellesskap. Alt vi får høre er at det er høyreekstremt å være selvstendig og samtidig søke idealer i historien.

Enhver som kikker etter, vet at politikere som Truls Olafsen-Mehus står for klassisk kristen virkelighetsforståelse, og som prøver å omsette den til politiske standpunkt. Han og andre konservative er ikke ugresset i åkeren, selv om media og andre gjerne vil gjøre ham til det. Det politiske ugresset i åkeren er de som uten motstand bøyer kne for vår tids nye idealer.

 

 

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!


Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.