Norge må ut med anslagsvis 50.000 dollar for å få delta som observatør til FN-traktaten om atomvåpenforbud.

Den 22. mars samles statene som har undertegnet FNs traktat om forbud mot atomvåpen, til sitt første partsmøte i Wien.

Der planlegger Norge å være til stede som observatør.

– Det innebærer ikke et steg i retning av å slutte seg til traktaten. Det er snarere en erkjennelse av at traktaten nå eksisterer, og at 86 land har underskrevet, sier statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) i Utenriksdepartementet.

– Regjeringen mener det er viktig å være til stede der nedrustning diskuteres.

Prislapp

De norske planene har likevel utløst sterk misnøye i Nato, der spesielt atommaktene har protestert.

NTB er kjent med at noe av det som er blitt påpekt av allierte, er at observatørstatene også bidrar økonomisk til forbudstraktaten.

Det framgår av traktatens artikkel 9 , som sier at observatører skal ta en del av kostnaden for gjennomføring av møtene de deltar på.

– Dette er vanlig FN-praksis for kostnadsdeling mellom land. Foreløpige beregninger tyder på at Norges deltakelse som observatør vil koste om lag 50.000 dollar, avhengig av hvilke andre land som deltar, sier Petersson.

Summen tilsvarer rundt 440.000 kroner med dagens valutakurs.

Kritikk fra Høyre

Høyres stortingsrepresentant Ingjerd Schou stempler regjeringens politikk som «problematisk og uklok».

– Selv om summen ikke er særlig stor, er det likevel snakk om forvaltning av norske skattekroner. Jeg mener at det fins bedre ting å bruke nærmere en halv million kroner på. Men dette føyer seg bare i rekken for merkelig pengebruk fra regjeringen, sier Schou til NTB.

Hovedproblemet er likevel at regjeringen bryter med Natos linje, mener hun.

– Valget om å delta som observatør er i det hele tatt ganske uforståelig. Nato sentralt har advart Norge mot slik alenegang i alliansen.

To land

Det er i dag ingen medlemsland i Nato som har undertegnet forbudstraktaten.

Men i høst har de nye regjeringene i både Norge og Tyskland varslet at de vil delta som observatører. Den tyske regjeringen har likevel tatt forbehold om at dette skal skje «i nært samråd» med Tysklands allierte.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har for sin del gjentatte ganger gjort det klart at alliansen ikke støtter traktaten.

– Å bare gi avkall på avskrekkingen vår uten noen garantier for at andre gjør det samme, er et farlig valg, sa Stoltenberg i en tale i november.

Han la til at Natos mål er en verden uten atomvåpen. Men så lenge det fins atomvåpen i verden, vil også Nato ha dem, ifølge Stoltenberg.

– En verden der Russland, Kina eller land som Nord-Korea har atomvåpen, men Nato ikke har noen, er ganske enkelt ikke en trygg verden.

 

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

 

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.