Det er ikke opp til Boris Johnson å redde julen for britene. Det må de gjøre selv. Dette skriver Lara Pendergast i The Spectator.

Pendergast har vært lydig og fulgt de fleste påleggene fra myndighetene. Hun har vaksinert seg. Hun har testet seg mange ganger og brukt antibac. Hun har iført seg munnbind og lastet ned koronapasset (selv om hun hatet ideen).

We all did lots of this stuff in the hope that life would get back to normal, whatever that means. But the threat of Christmas being cancelled hangs over us once more. According to the headlines, the Prime Minister is ‘battling to save Christmas from Omicron’, this year’s supervillain. It’s Last Christmas, the sequel.

Siden omikron smitter mer enn delta, må det bekjempes hardt, så nå blir det tredje, fjerde og femte dose.

I dag meldes det om ny britisk smitterekord, nesten 120.000 nye tilfeller. Men tross den voldsomme spredningen av omikron går dødstallene ned, faktisk også på verdensbasis.

Helseminister Sajid Javid vil ikke innføre noen nye koronatiltak før etter jul. Han nevner to ferske studier som antyder at risikoen for sykehusinnleggelse ved omikron-smitte er 50–70 prosent lavere enn med delta-varianten.

Boris has promised us he is ‘absolutely confident’ that this Christmas is going to be better than last year’s. For his sake as much as ours, I hope he’s right.

Men det er åpenbart at myndighetene, ikke bare i Storbritannia, har oppdaget at et flertall blant folket faktisk liker å bli behandlet som små barn. Trusler om nedstengninger øker oppslutningen om britiske myndigheter.

Det samme har vi observert her i Norge. Vi må «ta en for laget» og «være med på dugnaden». Det er jo så hyggelig med hjemmekontor. Men det hjelper ikke titusenvis av ansatte på hoteller, serveringssteder og i flyselskaper.

Hetsen mot de uvaksinerte er utbredt, både i mediene og i sosiale medier. Stadig flere land innfører helt eller delvis vaksinetvang. Dette byr meg imot.

Tall fra FHIs ukerapport 50 viser at 77 prosent av barn i alderen 12–15 er vaksinert. Dette har foreldrene bestemt.

Pendergast føler seg som en frafallen. For nå har hun fått nok.

I have started to resent and mistrust anyone who is evangelical about time spent indoors. I’m suspicious of home-comfort obsessives, all of them itching for another lockdown and that nice, nostalgic sense of selfless idleness that defined 2020.

Stay at home er som en kvasireligion som faktisk oppsto allerede før pandemien.

In fact, stay-at-homers had built up an entire culture around their quasi religion. I know all this because, before the pandemic hit, I too was a committed stay-at-homer. Home meant everything.

Også vi nordmenn trives godt hjemme. Men det utgjør en forskjell om man betrakter sitt hjem som et slott eller et fengsel.

Hvis du har noen bekymrede mennesker i vennekretsen som frykter smitte, så skal du respektere dette. Men det er deres avgjørelse. På samme måte som alle andre har full rett til å isolere seg.

Men for oss andre, som ikke bryr oss så mye, så bør julen feires som vanlig. Noen ganger må man våge å ignorere påleggene fra myndighetene.

Som i fjor, da vi oppdaget at det var lov for oss å spise middag hos naboene på julaften, men de hadde ikke lov til å spise middag hos oss. Årsaken var at barnas bestefar også skulle delta i begge juleselskapene, som alltid.

Dermed ble det seks gjester hos oss og fem gjester hos naboen. Det var kun tillatt med fem gjester. Vi ga selvsagt blaffen og brøt reglene. Det var tross alt nøyaktig de samme personene rundt bordet.

Pendergast vil også bryte reglene nå.

This Christmas, I want to go out and be merry. The government says we shouldn’t go to work but we can party — and I intend to do just that.

Hun vil skåle med fremmede på puben, feste med kollegaer og besøke stappfulle kirker. Og hun vil feire jul med familien.

I know it’s not Covid-secure to do all this. It’s safer to stay at home, and even suggesting such mirth is fairly sacrilegious.

All this ominous domesticity has made me want to rebel. I’m not staying at home. This year, I’m going out. Because it’s not up to the Prime Minister to save Christmas; it’s up to us.

Det samme sier jeg til våre myndigheter. Jeg skal ikke plage andre. Jeg respekterer avstandsregler, vasker hendene og er en av de dere har klart å presse til å ta en uønsket vaksine.

Men i mitt hjem gjør jeg som jeg vil. Jeg aner ikke hvilke begrensninger som gjelder for årets juleselskap. Jeg gidder ikke å sjekke engang.

Dette er ikke en oppfordring til lovbrudd. Leserne må gjøre sine egne vurderinger og følge sin egen samvittighet.

Men uansett hva reglene er for julen, så skal vi feire jul akkurat som vanlig.

It’s not up to Boris to save Christmas – it’s up to us

Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.