Kraftfôrkrise, kunstgjødselkrise, strømkrise og nå kanskje matkrise er deprimerende nytt for hardt belastede bønder og forbrukere. Det er langt mellom gladnyhetene, så her er nyheten om et lovende forsøk på å lage kraftfôr av norsk gran.

Krisene står i kø, og selv om de færreste nordmenn ser ut til å forstå at det ikke bare vil bli dyrere brød og pizza, men også en skikkelig matkrise, slik vi skrev om lørdag:

«Det grønne skiftet» kan gi matmangel

I arbeidet med lørdagens sak kom jeg over en pressemelding fra Felleskjøpet Agri som jeg syntes fortjente å bli løftet opp. Tilfeldighetene ville at Felleskjøpet dukket opp i nyhetsbildet i dag også.
Men til saken: Pressemeldinger er noe journalister stort sett skyr som pesten, finansjournalister muligens unntatt. Likefullt synes jeg denne pressemeldingen er en gladmelding det er verd å gjengi, in extenso:

Spiser seg store på gjær fra norske grantrær

Disse smågrisene er med på et helt spesielt innovasjonsprosjekt.

De siste fire ukene har de nemlig spist kraftfôr laget med gjær dyrket på sukker utvunnet av norske grantrær. Forskerne ser allerede positive helseeffekter.

Smågrisene er de første i en kommersiell besetning som spiser det helt spesielle kraftfôret, produsert av Felleskjøpet.

– Dette prosjektet viser at vi kan få til svært gode løsninger med tilgang på kortreiste, bærekraftige råvarer med høyt proteininnhold, sier produktutvikler Anne Stine Ekker i Felleskjøpet Fôrutvikling.

Anne Stine Ekker i Felleskjøpet Fôrutvikling holder en av grisene som i januar skal være med på nye testforsøk med gjærfôr. Foto: Felleskjøpet

Soyafritt

Kraftfôret smågrisene på Vormsund har spist de siste fire ukene, er helt fritt for soyamjøl. Gjær dyrket på sukker fra norske grantrær er en proteinrik og bærekraftig erstatning for importerte fôringredienser. Tett samarbeid mellom forskning og industri har gjort det mulig å ta gjærteknologien fra laboratorieforsøk til oppskalering under industrielle forhold – og med gode resultater.

Innovasjonsprosjektet på Vormsund utføres av Foods of Norway, senter for forskningsbasert innovasjon (SFI) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Felleskjøpet Fôrutvikling er med som en av partnerne bak forskningsmiljøet. Professor Margareth Øverland er leder for senteret.

– Gjær som høyverdig proteinkilde er noe vi i Foods of Norway har jobbet mot i flere år, og nå begynner vi å se resultater. Vi har sett at grisene som får gjær i fôret, vokser godt, og de har god tarmhelse og mindre diaré, noe som er spesielt viktig i den sårbare fasen de er i etter avvenning fra mor. Nå får vi testet ut det nye fôret på smågris på Vormsund, noe som vil gi oss verdifull informasjon om hvordan det påvirker dyrenes vekst og helse, sier Øverland.

Nye testrunder i januar

Smågrisene på Vormsund har forsynt seg godt av kraftfôret laget med protein fra grantrær. Da første runde av forsøket var ferdig i starten av desember, viste foreløpige resultat at smågrisene i vekt lå tett opp til griser som spiste det normale kraftfôret.

– Her der det snakk om små justeringer i sammensetningen som kan gi enda bedre resultater i neste testrunde, sier Anne Stine Ekker.

På andre siden av veggen i grisefjøset på Vormsund er nye kull smågriser født. Fra begynnelsen av januar skal de fortsette testforsøkene med det granbaserte kraftfôret.

Bærekraftig

Foods of Norway nådde en viktig milepæl tidligere i år – en vellykket produksjon av 1600 kg gjær produsert av sukker fra norske grantrær. Produksjonen var en felles innsats av Lallemand Animal Nutrition, Borregaard og NMBU.

Sukkeret ble produsert av bioraffineringsselskapet Borregaard, og deretter brukt til å dyrke gjær ved Lallemands fabrikk i Estland. Råvarene ble deretter sendt til Felleskjøpet, som har produsert fôret ved sitt anlegg på Skansen i Trondheim.

– I Foods of Norway følger vi verdikjeden fra grantre til ferdig kjøtt- og fiskeprodukt, blant annet hvordan de alternative fôringrediensene påvirker dyrenes vekst, helse og produktkvalitet. Storskalaforsøk som dette vil også gi oss muligheten til å se på kostnader og potensial for kommersiell produksjon. Hele verden følger med på det vi nå gjør i Norge, sier Margareth Øverland.

Dette er noen av grisene som har vært med på de unike testforsøkene hvor kraftfôret er produsert med gjær dyrket på sukker utvunnet av norske grantrær. De er lykkelig uvitende om det norske folks spisevaner. Foto: Felleskjøpet

Fakta:

Produksjonen av 1600 kg gjær var resultatet av en industriell oppskalering – et samarbeid mellom partnerne i Foods of Norway ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Lallemand Animal Nutrition, Borregaard og NMBU. Sukkerproduksjonen ble finansiert av Skogtiltaksfondet med midler søkt av Viken Skog.

Gjær er en mikrobiell proteinkilde med et proteininnhold på 50–58 prosent. Et av hovedområdene i Foods of Norway er å utvikle gjær fra fornybare naturressurser, for eksempel fra biprodukter fra skog- og matindustrien.

Foods of Norway er et senter for forskningsbasert innovasjon (SFI) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, finansiert av Norges forskningsråd og 20 industripartnere. Senteret har som mål å bidra til vekst og økt verdiskaping i norsk havbruk og landbruk ved å utvikle bærekraftige fôringredienser fra naturlige bioressurser som ikke er egnet som mat for mennesker.

Felleskjøpet Fôrutvikling er en av partnerne bak Foods of Norway.

Felleskjøpet er den viktigste leverandøren av driftsmidler og teknologi til norsk landbruk, og er et samvirke eid av 44.000 bønder.

Kraftfôret med gjær dyrket på sukker utvunnet av norske grantrær er produsert ved Felleskjøpets anlegg i Trondheim.

Thesen gård på Vormsund er en av Felleskjøpet Fôrutviklings forsøksgårder. Knapt 150 griser har fått gjærfôret i den første runden. Etter testforsøket fôres grisene frem til slaktevekt på ordinært kraftfôr.

Etter nyttår fortsetter forskningen når en ny besetning smågris fôres med det spesielle kraftfôret.

Les og se:

Doc-TV: Aldri fri

 

 

Kjøp Kents bok her!


Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.