Rod Liddle er langt i fra høyreekstrem. Hans bakgrunn er Labour og arbeiderklassen. Men allikevel blir han behandlet uten noen respekt av woke studenter fra øvre middelklasse på universitetene.

Liddle har jobbet i BBC, blant annet som redaktør for Today. Han er tidligere Labour-ansatt på lokalt nivå. Han har skrevet flere bøker, og vært en velkent pressemann i flere tiår. Nå skriver han mest for The Spectator, The Sunday Times og The Sun.

Han er ikke fremmed for kontroverser, siden han er en forkjemper for ytringsfriheten, og gjerne snakker ærlig om sine meninger.

Han skriver i The Spectator om en opplevelse han hadde nylig, på Durham University.

My abiding memory of this fairly appalling year is of the face of the young student at Durham University who shouted ‘Disgusting!’ at me as I left the main college building.

Liddle skulle holde en tale, og noen studenter hadde møtt opp, kun for å demonstrativt marsjere ut da han startet sitt foredrag.

Liddle legger ikke fingrene i mellom av omsorg for de «sårbare» studentene, som man kan lese fra LGBTQI+-magasinet Pink News:

During his after-dinner speech at South College, Liddle said that when it comes to gender, the left is against “science or pure facts”, adding: “A person with an X and a Y chromosome, that has a long, dangling penis, is scientifically a man, and that is pretty much, scientifically, the end of the story.”

The Sunday Times columnist, who said in 2018 that he is “identifying as a young, Black, trans chihuahua”, went on to tell Durham students that colonialism “is not remotely the major cause of Africa’s problems” and that the “educational underachievement” of Black students is “nothing to do with institutional or structural racism”, according to student newspaper Palatinate.

Men så gjør Liddle noe som ikke forventes av de bortskjemte bøllene. Han oppsøker dem, for å finne ut hva de egentlig er så sinte for.

Anyway, this kid, the one who shouted ‘Disgusting’. I came back into the building to ask him what about me was disgusting. I can think of quite a few things that he could alight upon. I sometimes wear the same boxer shorts for days, for example. I have a habit of picking my teeth with thin slivers of card.

But this stuff, if he knew about it, wasn’t what bothered him. ‘Hello — what exactly is it you find disgusting?’ I asked in an affable manner. He was tall and with an intelligent face. Faces, of course, can be deceiving. ‘Your views,’ he replied, particularly with regard to transgender issues, which he described as ‘hate speech’.

Liddle har nemlig den helt vitenskapelige korrekte holdningen at biologisk kjønn ikke kan endres. Han hater ikke transpersoner, og ønsker at de skal få leve sine liv i fred. Men han kan ikke fornekte vitenskapelige fakta.

Da han forklarer dette for studenten som nettopp har kalt ham avskyelig, så skjer det noe merkelig. Kognitiv dissonans kanskje?

His face was a mask of confusion. He was confused not by my terfist position on transgenderism, which he must have heard many times before, but by the fact that he was debating, reasonably, with somebody who was the fount of all known evil.

It simply did not compute. He began to withdraw from the discussion, still looking perplexed. Nearby, one of his allies, a female student, screamed: ‘You think all Muslims are savages!’ At which point I left. It had been like talking to someone from a cult.

De er jo bare unger, sier Liddle. Men da er han for snill, når han tross alt snakker om studenter. Min eldste sønn er tretten år, han hadde aldri oppført seg slik uten at det hadde fått konsekvenser.

Det er en slags hyperliberalisme som sprer seg, og alle som ikke kaster seg på toget avskrives som rasister, fascister, og (???)fobiske. Vi har jo fobier mot alt.

Jeg går ikke rundt og frykter transer (en latterlig idé) eller homser. Jeg frykter ikke muslimer, men avskyr islam, akkurat som at jeg avskyr nazisme, kommunisme og andre undertrykkende systemer. Som vaksinetvang, mangel på frihet og mangel på eiendomsrett eller ytringsfrihet.

Men nå lærer vi våre barn til at livet skal være enkelt. Alt problematisk skal stenges ute. Alt er mobbing, uansett om du har delvis skyld i det selv. En litt slem kommentar er hets, og skal ikke tåles.

Da fostrer vi en gjeng av pinler, som er redd for sin egen skygge.

They are wholly unfamiliar with the notion of an opposing argument. And so when they meet one, their response is to run away with their hands over their ears and then scream abuse from a safe distance.

One of the poor kids said she was left ‘literally shaking’ when she read (later) what I had said. Stop shaking, then. Man up a bit. It’s just an opposing view. Use logic, facts and rhetoric to defeat it. Don’t just sit there crying.

Dette er altså en beskrivelse av tilstanden på et universitet. Hvordan skal disse snøfnuggene kunne skape en trygg og rik fremtid for Storbritannia? Hva med Norge, hvor lignende folk sitter på Stortinget?

Selv snøfnugg kan gjøre skade, men alltid på feil folk. For nå risikerer professor Tim Luckhurst, en personlig venn av Liddle, å miste jobben. For det var han som inviterte Liddle. At han informerte fakultetet om Liddles foredrag allerede i september betyr visst ingenting.

But now, in what seemed a pathetic — to use a choice word — attempt at ingratiating themselves with the far left of the student body, the university has retrospectively taken offence. Their treatment of Professor Luckhurst has been beyond despicable.

Det er som forventet fra dagens universiteter, skriver Liddle. Vi kjenner jo til Eikrem-saken her hjemme. Hvis noen spør meg hvor jeg studerte, så vil jeg ikke ta ordet NTNU i min munn. Det er så skammelig det som har skjedd rundt Eikrem, uansett om man er enig med han eller en politisk motstander.

What we expect, and what we get, are proud proclamations of their commitment to freedom of speech followed by the immediate disavowal of that commitment and the persecution of anyone who has taken that proclamation at face value.

The kids, meanwhile, will continue hearing only one view, because who now would invite a social conservative to speak at a British university?

Vi ledes av «kids». Da blir alle som evige barn.

My meeting with the Durham University mob

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.