Borsseleverket i Nederland, med vindmøller i nabolaget.
Den over gjennomsnittlige teknologi-interesserte minnes sikkert scenen fra film: Vår helt i sorte briller får valget mellom to piller. Den blå pillen leder til en ubehagelig men sann oppvåkning i det virkelige livet. Den røde leder til en fortsatt lykkelig, men falsk tornerosesøvn i en simulert virkelighet skapt av kunstig intelligens.
Den 8. september i år sprakk kjempenyheten om at EU har klassifisert kjernekraft som grønn energi, og her åpner det seg fantastiske muligheter for Norge som energinasjon.
Den enkle grunnen er at det lenge har vært kjent at Norge besitter noen av verdens største thoriumforekomster i Fensfeltet. Sammenlignet med konvensjonell kjernekraft, som er politisk betent grunnet avfallshåndteringen og muligheten for kjernevåpenspredning, har thoriumkraft en rekke fordeler. En thoriumreaksjon kan ikke løpe løpsk, avfallsmengden blir mindre og mer resirkulerbar og brennstoffet kan oppnå teoretisk 100% effektivitet sammenlignet med uran. For uran utnytter maks 6 % grunnet den geometriske deformeringen under bruk.
Med dagens priser er ikke de norske forekomstene drivverdige, men det kan endre seg. Uansett vil det alltid finnes en plan B ved å kjøpe det fra India som har drivverdige forekomster.
Prinsippet er enkelt. Thorium går over til Uran 238 som igjen forfaller til U-235, og gir fra seg energi i prosessen. Forfallsrekken er komplisert , men dette er kortversjonen.
Det spesielle sammenlignet med uran, er at thorium trenger en «startplugg» i form av et ekstra nøytron som kan avgis av uran eller en strålekanon,. I prinsippet av den samme typen som vi bruker til å ta bilder hos tannlegen, eller som vi tar imot kreftbehandling med.
Når reaksjonen går, kan den ikke løpe løpsk. Reaksjonsblandingen er mye mer effektiv, og avfallet kan utnyttes og resirkuleres mer effektivt. Den kan heller ikke brukes til å lage plutonium, så dette er politisk lite betent.
Prinsippet er kjent helt fra atomkraftens begynnelse, men siden amerikanerne landet på at uran var lettere å jobbe, med har ikke teknologien blitt satset på før nå.
(Illustrasjon fra Nature.com)
Den 15. desember kom samtidig nyheten om at gassnasjonen Nederland satser på kjernekraft, noe som peker på det symboltunge i bildet over: Borsseleverket side om side med vindmøller som ble utkonkurrert av dampmaskinen i begynnelsen av den industrielle revolusjonen.
Akkurat som vi i Norge har vår gudegitte evigvarende grønne vannkraft, utnytter Ukraina sine enorme naturressurser som ikke bare består av kornåkre i svartjordsbeltet som strekker seg forbi horisonten.
Hvorfor tror dere den bortløpne kunststudenten Adolf var sugen på å invadere Russland og Ukraina? Vi snakker om land med helt ufattelige naturressurser. Ukraina, som er bare en liten del av dette enorme kontinentet, er verdens 7 største atomkraftmakt med uranmalm i Zjåltye Vody (gule vann i russisk oversettelse): til 100 års drift med dagens energibehov.
Etter at uranet mot all sannsynlighet skulle gå tomt, fins det enorme mengder thorium i jordskorpa. Kineserne har skjønt at dette er fremtiden, derfor har de allerede bygd en prototype som skal brukes til å bygge en produksjonsreaktor i 2030.
Det norske thoriumet er veldig vanskelig å utvinne, som også rapporten sier. Det er veldig lite sannsynlig at norsk thorium noen gang vil bli økonomisk konkurransedyktig, hvis det noen gang blir et marked for thorium. Dette selv om det settes i gang forskning på dette i Norge, sier daglig leder Nils Bøhmer i Bellona.
I fortid fantes antiteknologiske forståsegpåere som sa at jernbane aldri kom til å ha noen fremtid. De mente at når vogna gikk fortere enn femti kilometer i timen, kom lufta til å bli sugd ut av fartsvinden. I dag vet vi bedre.
Selvfølgelig finne det utfordringer, men de kan overvinnes hvis bare viljen, ressursene og tålmodigheten til å lære av feil er til stede. President Kennedy var den som sa at vi skal klare å komme oss til månen, ikke fordi det er lett, men fordi det er vanskelig! Kan det sies bedre?
Skal vi i Vesten sitte rolige og se på at kinamennene slår oss ned i støvlene på teknologi, mens vi sitter på et berg av uutnyttet energi hjemme i steinrøysa? Velger vi den blå pillen som inneholder thorium eller den røde pillen med lurium? For vi må begynne å innse at vindmøllekraft er bare lurium.
