Jean-Marie Guéhenno. Foto: Chatham House / Wikimedia Commons.

Vokste du opp i et samfunn verdt betegnelsen som du i dag ikke ser snurten av? Da kan også demokratiet være i fare.

For vellykkede demokratier er først vellykkede samfunn, men når samfunnet man kjente er borte uten at det foreligger noen god erstatning, står ingenting mellom individet og verden, og da er veien til den kinesiske modellen kort, sier den tidligere franske diplomaten Jean-Marie Guéhenno.

Slik verden utvikler seg, kan Vesten komme i skade for å tro at Kina har funnet den rette balansen mellom sosial harmoni og individuell velstand, advarer Guéhenno i boken Le Premier XXIe siècle. De la globalisation à l’émiettement du monde (Det første 21. århundret. Fra globalisering til fragmentering av verden), som kom ut på Flammarion i september.

Omslag: Amazon.

Forfatteren utdyper poenget i et intervju med Le Figaro fredag.

Da Berlinmuren falt, Sovjetunionen gikk i oppløsning og Vesten stod igjen som vinner av den kalde krigen, trodde Guéhenno i likhet med mange andre at det liberale demokratiets triumf var uunngåelig. Tredve år senere er den illusjonen borte.

«Spørsmålet om demokrati er sekundært. For at demokratiet skal være mulig, må det finnes et samfunn», sier den tidligere diplomaten nå.

I begynnelsen av det 21. århundret er det viktigste spørsmålet også det eldste og mest fundamentale politiske spørsmlet: Hva er det som får menn til å stå ved siden av hverandre uten å drepe hverandre, til å respektere allmennhetens lover og sammen utgjøre en politisk enhet?

Individualismen som har kunnet blomstre i Vesten, og med det skapt fordeler for alle, forutsetter et fellesskap som skaper rom for individet. Hvor er dette rommet, eller fellesskapet som skapte det, i dag?

«Mellom verden og det enkelte individ finnes det ingenting mer», konstaterer Jean-Marie Guéhenno. I en atomisert verden forsvinner politikken ut av døren.

Uten følelsen av sosial samhørighet står individet igjen som en rent økonomisk aktør:

Bare økonomien ser ut til å bli et universelt språk – den monetære verdien. Enkeltmenneskets fortjenester og sorger, ønsker, behov, preferanser og nytte reduseres til størrelser i et regnskap.

I fravær av et samfunn verdt betegnelsen søker rotløse individer sammen i ideologiske bevegelser som leverer en erstatning for identitet. Forfatteren identifiserer woke-bevegelsen til venstre og lengsel etter nasjonen som forsvant til høyre, som to utslag av fenomenet. Resultatet er at dialogen opphører, og dermed også demokratiet.

Slik Sovjetunionen fengslet mange i Vesten under den kalde krigen etter andre verdenskrig, kan også Kina i dag øve tiltrekning på Vesten i den nye kalde krigen med USA, om enn på en mer subtil måte.

Starten på det 21. århundret har gitt oss datarevolusjonen. Den som kontrollerer denne uendelige informasjonsmengden, og klarer å bygge en ny sosio-politisk organisasjon på dette grunnlaget, vil vinne frem.

Veien blir kort ikke bare til overvåkningskapitalismen, som allerede er en realitet, men også overvåkningsstaten, som ikke ligger langt etter – i Vesten vel å merke; i Kina er også den en realitet.

Det er ikke undertrykkelsen av uigurene vi misunner, men den kinesiske kapitalismens blanding av organisert rikdom, som opprettholder en form for sosial harmoni, og et «preventivt diktatur» basert på sosial kontroll ved hjelp av data. Dette gjør det 20. århundrets «undertrykkende diktaturer» overflødige.

En slik balanse fremstår som fristende også i endel vestlige øyne, fastslår Guéhenno.

Denne drømmen er ikke lenger basert på en voldsom ideologisk konfrontasjon mellom Vesten og Kina, men på en monstrøs konvergens som gradvis vil skape et post-demokrati her og et post-diktatur der.

Vi er ikke helt der riktig ennå, sier Guéhenno. Men som isolerte individer nedsløvet av Big Tech er det en kort vei å gå i søvne.

Den tidligere diplomaten antyder at det kan befinne seg et voldspotensial i enden av denne gaten, men går ikke i nevneverdig detalj om det, og håper at profetien bidrar til å motvirke sin egen oppfyllelse.

Vanskelig er det ikke å se det «preventive diktaturet» i aksjon under koronaepidemien.

Men i lys av Guéhennos resonnement er det fristende å anta at konfrontasjonene vi er vitne til, ikke først og fremst har med viruset å gjøre, men snarere er et opprør mot en generell autoritær dreining som har fått et ekstra ansikt med epidemien.

 

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!

 

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂