I kommunistiske samfunn var man ikke interessert i hva folk egentlig mente. Men man laget undersøkelser for å bevise sannheten i de aksiomer man selv bygget på. Et aksiom er sannheter hevet over diskusjon. I det nye Norge er flytende kjønn et aksiom. De som hevder noe annet, er automatisk fiender. Nåde den som forsøker å påvirke homofile til å bli straighte.

Så lenge det ikke skjer ved tvang, skulle det være uproblematisk. Men i det nye Norge er det en forbrytelse som nærmer seg blasfemi: Du krenker sentrale teser ved identitetspolitikken. Det handler om hvordan det nye Norge definerer hva det vil si å være menneske.

Et nytt Norge krever nye mennesker, og de er LQBTI+ i alle mulige kombinasjoner. Denne uken hørte vi en jurist argumentere på NRKs morgensending for det tøvete i å ha kjønn i passet. Juristen så ingen relevans i en slik opplysning. Det burde derfor utgå. At pass er vårt viktigste ID og brukes av myndigheter til å idenfisere hvem man står overfor, ble ikke nevnt, heller ikke av programlederen.

Slik er NRK blitt. De mest opplagte spørsmål blir ikke stilt. Da forstår lytterne budskapet: De skal heller ikke du stille.

Hele tiden brukes mediene til å kondisjonere folk, og siden alle medier tuter med ulvene og selv er ulver, trekker folk seg inn i seg selv, og aktivistene har fri bane.

Dét er hele poenget. Det er som under bolsjevik-revolusjonen i Russland eller BLM/ANTIFA i USA: De er en minoritet, men noen gir dem hele dansegulvet. De andre blir veggpryd.

En slik måte å kuppe et safmunn på er noe helt nytt, og det har skjedd med voldsom fart.

Folk må forstå at når transer er blitt en spydspiss mot kvinners rettigheter, handler det om noe annet enn eksentriske mennesker. Sterke krefter står bak og ønsker å bryte ned kjønnsforskjeller og – selvfølgelig – ekteskap mellom mann og kvinne.

Enhver frelseslære trenger en fiende. Én heter konverteringsterapi, og nå vil Bufdir kartlegge den.

Hvordan tror Bufdir at de skal få folk til å fortelle om noe som er tabubelagt? Eller er det offer-fortellinger de er ute etter?

Det finnes lite forskningsbasert kunnskap om konverteringsterapi i Norge. Bufdir skal derfor undersøke hvor utbredt konseptet er.

– Formålet med undersøkelsen er å fremskaffe kunnskap om utbredelse, former for praksis og konsekvenser av konverteringsterapi i Norge, inkludert personer i Norge som har erfart konverteringsterapi i utlandet, skriver avdelingsdirektør Anna Bjørshol til Vårt Land.

Hvem som får oppdraget, har Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) ikke avgjort. En sluttrapport skal etter planen leveres 1. juni 2023.

Konverteringsterapi, også kjent som homoterapi, er en svært omstridt behandling med mål om å endre den seksuelle orienteringen eller kjønnsidentiteten til en person.

Fredag var det Gahr Støre som forkynte opprettelsen av en kommisjon som skal granske ekstremisme og 22. juli.

Som vi sa i de røde 1970-årene: – Dette vet vi ikke så mye om. Dette er det ikke noe forskning om.

«Forskning» ville si: – Dette har ikke våre folk gjort noe på, noen vi kan stole på. Vi trenger en fasit, en sannhet som kan brukes til å filtrere virkeligheten, slik at bare den godkjente slipper igjennom.

Hvis sosialistene ville, kunne de bare sett ut av vinduet. Der lå virkeligheten. Men det var de ikke interessert i. De ville ha den politiske sannheten, og den var det bare de som forvaltet.

Nå er store deler av staten spent for denne vogna.

Den kommer til å rulle over mange.

 

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂