Norge fikk etter en kostbar kampanje plass i FNs sikkerhetsråd fra siste årsskifte, og norske regjeringer er flinke til å promotere Norge som en «fredsnasjon». Torsdag advarte FNs sikkerhetsråd mot at den fredsavtalen i Colombia som er fremforhandlet ved norsk og cubansk hjelp, står i fare for å rakne helt. Et nytt land føyes til listen over norske fiaskoer.

Norge har vært involvert i freds- og forsoningsarbeid i Colombia i flere tiår, skriver UD. Fredsavtalen mellom opprørsgeriljaen FARC og myndighetene i Colombia har hanglet helt siden Norge sammen med Cuba klarte å få til en fredsavtale i 2016.

Norge var sammen med Cuba offisiell tilrettelegger for fredsprosessen mellom Colombias regjering og Farc-EP. Forhandlingene ble lansert i Oslo i oktober 2012 etter en lengre dialog mellom partene om en rammeavtale for prosessen. Partene forhandlet i Havanna på grunnlag av en rammeavtale som munnet ut i en fredsavtale i november 2016. (Regjeringen)

Samme år fikk Colombias daværende president, Juan Manuel Santos, Nobels fredspris for iherdig innsats for å få slutt på den lange borgerkrigen, som til da hadde kostet over 220.000 menneskeliv og drevet millioner på flukt.

Eskalerende vold i Colombia

Fredsavtalen har gradvis erodert, men i år har det virkelig raknet. I juli år ble et helikopter som fraktet den nåværende presidenten Ivan Duque angrepet. Regjeringen svarte med arrestasjoner, som igjen eskalerte situasjonen. Sist uke unnslapp en av landets guvernører to angrep i løpet av et døgn i Meta-regionen, sør for hovedstaden Bogota.

Den forverrede sikkerhetssituasjonen i Colombia er en klar trussel mot fredsavtalen fra 2016, sa FN på et møte i Sikkerhetsrådet torsdag.

FARC-geriljaen undertegnet fredsavtalen med den colombianske regjeringen i 2016 for å få slutt på en konflikt som hadde vart i 50 år.

Men FN-utsendingen til Colombia, Carlos Ruiz Massieu, ber regjeringen blant annet gi beskyttelse til geriljasoldater som overgir seg, slik avtalen sier. Han viser til at 296 av dem er drept av gjenger og kriminelle organisasjoner.

Selv om mesteparten av FARC – 7.000 kvinner og menn, la ned våpnene, er det fremdeles noen dissidenter som fortsetter sin kamp i flere regioner.

Uten noen samlende ledelse var det rundt 2.500 soldater som ikke aksepterte fredsavtalen, og de fortsetter en illegal kamp, finansiert av narkosmugling, ulovlig gruvedrift og utpressing, ifølge colombiansk etterretning.

Ruiz Massieu viser til at det først og fremst er minoriteter som afro-colombianere og urfolksgrupper, samt menneskerettighetsaktivister, som rammes av volden. (NTB)

Stille fra UD

På regjeringens side om Colombia, sist oppdatert i oktober 2019, finner vi følgende:

Norge har sammen med Cuba fortsatt en formell rolle i Oppfølgingskommisjonen og bidrar med betydelig økonomisk støtte til gjennomføring av fredsavtalen, med et spesielt fokus på reintegrering. Støtten går blant annet til utdanning, likestilling, helse, produktive prosjekter og minerydding.

Vi har forsøkt å finne frem til nyere data vedrørende oppfølgingen, da særlig en oversikt over kostnadene – resultatene vises jo indirekte i NTBs melding av i dag. Dette viser seg å være vanskelig å finne frem til på regjeringens nettsider, så vi vil rette en henvendelse til UD for å forsøke å fremskaffe en samlet oversikt til våre lesere.

Regjeringens sider over land der Norge har hatt et «fredsengasjement» ble sist oppdatert i desember 2019. Listen er imponerende lang for et lite land, men ser en på situasjonen i landene i dag, finner vi kanskje årsaken til at listen ikke er oppdatert på to år. Resultatene er nemlig ikke like imponerende:

• Fredsprosessen i Mosambik

  Den 6. august 2019 ble det signert en endelig fredsavtale mellom regjeringen og Renamo (Resistência Nacional Moçambicana).

• Fremme av en politisk prosess i Afghanistan

  Det er en økende internasjonal erkjennelse av at Afghanistan-konflikten må løses ved politiske forhandlinger, ikke militært, og Norge har i en årrekke arbeidet for dialog og fred i landet. .

• Den venezuelanske forhandlingsprosessen

  Regjeringen og opposisjonen i Venezuela har innledet forhandlinger om en helhetlig løsning på krisen i landet.

• Fredsprosessene i Colombia

  Den væpnede konflikten i Colombia har pågått i over 50 år, med alvorlige humanitære konsekvenser og lidelser for sivilbefolkningen. Flere hundre tusen er drept som følge av konflikten, og over seks millioner er drevet på flukt.

• Fredssamtalene på Filippinene

  Den væpnede konflikten mellom filippinske myndigheter og kommunistbevegelsen (NDFP) har pågått i 50 år, og partene har gjentatte ganger forsøkt å komme fram til en fredsavtale.

• Israel/Palestina: En forhandlet to-statsløsning

  Norge legger til grunn en balansert holdning i Midtøsten-konflikten. Vårt langsiktige engasjement søker å bidra til en forhandlet to-statsløsning der to stater, Israel og Palestina, lever side om side i fred innenfor sikre og internasjonalt anerkjente grenser. Norge mener at kun en forhandlet to-statsløsning kan bidra til varig fred mellom israelerne og palestinerne.

• Syria: Norge vil bidra til politisk løsning

  Situasjonen i Syria illustrerer tydelig hvordan krig og konflikt kan sette et lands utvikling flere tiår tilbake på kort tid. Norge har over tid investert i fredsbyggende tiltak i landet og er en støttespiller for FN i deres arbeid for å få en slutt på konflikten i Syria.

• Freds- og forsoningsarbeid i Myanmar

  Myanmar lider under en av verdens mest langvarige borgerkriger og er inne i en svært kompleks fredsprosess. Siden Myanmars uavhengighet i 1948 har landet vært preget av borgerkrig mellom sentralmyndighetene og en rekke ulike etniske væpnede grupper med baser i grenseområdene mot nabolandene.

• Nasjonal dialog og forsoning i Somalia

  Nasjonal forsoning er en av hovedprioriteringene for den nasjonale regjeringen i Somalia. Med norsk støtte vedtok regjeringen i 2019 et nasjonalt rammeverk for forsoning. Norge er en aktiv støttespiller til gjennomføringen av forsoningsrammeverket på grasrotnivå i hele landet, med vekt på å inkludere kvinner og marginaliserte grupper.

• Nasjonal forsoning på Sri Lanka

  Invitert av Sri Lankas myndigheter og Liberation Tigers of Tamil Eelam (LTTE) var Norge fra 1999 til 2006 upartisk tilrettelegger for forhandlinger mellom partene i konflikten på Sri Lanka. Mandatet var å tilrettelegge for myndighetenes og LTTEs egen fredsprosess.

• Sør-Sudan: Norge fortsetter innsatsen for politisk løsning

  Norge har en helt spesiell stilling i Sør-Sudan gjennom mangeårig innsats for å bedre forholdene for befolkningen, og den sentrale rolle Norge, i tett samarbeid med USA og Storbritannia (Troikaen), har spilt i fredsprosessen med Sudan fra tidlig på 2000-tallet og frem til Sør-Sudan ble erklært som uavhengig stat i 2011. Norge deltok aktivt under forhandlingene og skrev under avtalen som vitne. Norge var under hele forhandlingsløpet en drivkraft i troika-samarbeidet med USA og Storbritannia.

Torsdag ga Ine Marie Eriksen Søreide (H) nøklene til sjefskontoret i UD til Anniken Huitfeldt (Ap). At det norske utenriksdepartementet har bruk for nye koster, kan vi være enige i, men vi tillater oss å tvile på at Huitfeldt vil gjøre noen særlig forskjell.

Regjeringen Støre ledes tross alt av en tidligere utenriksminister fra Arbeiderpartiet, og når vi ved Kongens bord finner enda en tidligere utenriksminister fra Ap (Espen Barth Eide), er det ingen som helst grunn til å tro at vi vil merke noen som helst endring.

Norske regjeringer er nemlig mye flinkere til å skape fred og konsensus i Norge, rettelse, i den norske politiske andedammen enn ute i verden.

Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!