Repparfjorden i Finnmark, der gruveselskapet Nussir har fått driftskonsesjon for en kobbergruve. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB.

Påtrykk fra politiske aktivister gjorde at Aurubis i august trakk seg fra gruve­selskapet Nussirs kobber­prosjekt i Reppar­fjorden i Finnmark. Men den tyske smelte­verks­gigantens forhistorie under Nazi-Tysklands okkupasjon av Norge setter beslutningen i et eget lys.

Ledelsen i Nussir fikk fem minutter til å lese pressemeldingen som forkynte at Aurubis i Hamburg hadde kansellert en kobberavtale verdt 10 milliarder kroner – uten tvil som følge av press fra Norske Samers Riksforbund og grønne hysterikere i Tyskland og Norge.

Den tragikomiske ironien er selvsagt at kjøpere fra hele verden nå står i kø for å overta kontrakten for et metall som det såkalte grønne skiftet er helt avhengig av – til en høyere pris. Den enorme kobber­forekomsten i Vest-Finnmark vil bli utvunnet og foredlet uansett hva produsentene av fake news påstår – til glede for hele det norske samfunnet.

Bare de som ikke kjenner historien, vil være overrasket over tyskernes knefall for press fra fanatiske grupper. Aurubis har nemlig historisk et langt og smertefullt forhold til Norden – den gangen selskapet ble kalt Norddeutsche Affinerie (NA), og var et av Nazi-Tysklands ledende smelteverk for kobber fra Skandinavia og edle metaller som var tatt fra myrdete jøder.

Et anlegg for kobberelektrolyse tilhørende Norddeutsche Affinerie (siden 2009 Aurubis) i Hamburg i 2007. Anlegget er i dag revet. Foto: Geoshamburg / Umweltschutzgruppe Physik / Geowissenschaften, Hamburg / Wikimedia Commons.

Jødene ble utrensket

NA var mer enn noe annet resultatet av talentet og oppfinnelsene til Wohlwill-familien og andre tyske jøder, som fram til 30-årene gjorde NA til Nazi-Tysklands ledende raffineri av kobber, gull og sølv gjennom en rekke patenterte prosesser.

Det var mer enn nazistene tålte, og i 30-årene ble en av Tysklands mange skamfulle utrensknings­prosesser innledet av Hamburgs bigotte og hatefulle Gauleiter Karl Kaufmann, som blant sine disipler også hadde Carlo Otte, senere «finansminister» i Riks­kommissariatet i Oslo, og en mann som tok igjen i fanatisk jødehat det han manglet i begavelse.

Karl Kaufmann på besøk i Norge i juli 1942. Til venstre står Josef Terboven. Foto: Riksarkivet / Wikimedia (den røde sirkelen er påført av Document).

Blant de hundrevis av ledende forretnings­menn og industrialister som falt, og siden endte sine liv i konsentrasjons­leirene, var også Heinrich Wohlwill, NAs tekniske direktør.

Utbyttet Norge

Da okkupasjonen av Norge i 1940 var fullført, fikk NA en meget viktig rolle i ens­rettingen av norsk (og finsk) gruve­industri som hoved­leverandør av kobber og andre essensielle metaller, mineraler og malmer til Hitlers våpen­industri.

To av NAs nye direktører, Josef Eitel og dr. Griffenhagen, var etter utrenskningen av jødene havnet i sentrale posisjoner, og ledet i Oslo forhandlingene med Orkla og andre norske gruve­selskaper om brytning og skipning av 3–400.000 tonn svovelkis, kobber, sink og en lang rekke andre krigs­viktige råvarer til smelteverket i Hamburg og andre raffinerier i Tyskland.

Denne delen av krigs­historien er for en stor del ufortalt, og de fleste har ingen anelse om at det miljø­vennlige Aurubis er identisk med en av krigens store norske utbyttere, Norddeutsche Affinerie. Den tekniske begavelsen bak mange av smelte­prosessene, dr. Heinrich Wohlwill, ble selv drept i konsentrasjons­leiren Theresien­stadt i 1943.

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!