17. juli kritiserte partileder i SV Audun Lysbakken kubanske myndigheter for å være autoritære. Men en partikollega er klar i talen: Venstresida må støtte Cuba.

Marcus Amano er vara til Bergen bystyre for SV, og stiller spørsmålet:

Hvordan skal venstresiden forholde seg til demonstrasjonene mot regjeringen på Cuba og myndighetenes håndtering av disse?

Skurken er åpenbar for en SV-politiker. USA har skylden. Cuba er «beleiret».

I et beleiret land og under overhengende fare for krig er det dårlige forhold for demokrati. Situasjonen må forstås i denne konteksten.

Etter at Sovjetunionen kollapset har Cuba opplevd økonomisk krise. Ønsker Amano kommunismen retur? Det er uklart. Og hvorfor kollapser en økonomi fordi at et land kollapser på motsatt side av jordkloden?

Har Cuba ingenting å by på?

Pandemien har skylden, hevder Amano. Men mest skyldig er USA. De har blokkert Cuba i over 60 år. Det kan jo muligens ha en sammenheng med at Cuba i samarbeid med Sovjetunionen forsøkte å plassere atomvåpen rett ved USAs grenser.

USA har skylden for at ikke Cuba har en blomstrende eksportindustri, mener Amano. Og president Trump forverret situasjonen.

Råskapen i politikken tok til nye høyder under Trump, som innførte 243 nye sanksjoner, herunder å nekte kubanere bosatt i USA å sende penger til sine familier på Cuba. Restriksjonene opprettholdes den dag i dag.

Den nådeløse økonomiske krigføringen har ført til mangel på investeringskapital og et lite effektivt produksjonssystem, med det resultat at tilgjengelig arbeidskraft og naturressurser ikke blir utnyttet på en god måte.

Kan det tenkes at Cuba var ineffektivt på grunn av kommunismen? Ikke i Amanos verden. Trump: Orange Man Bad. Enkle løsninger, tilpasset det intellektuelle nivået.

Amano har forståelse for at Staten i Cuba vil ha «kontroll».

Den kubanske staten har, som alle stater, plikt og rett til å sørge for offentlig ro og orden, opprettholde statens voldsmonopol, samt beskytte privat og offentlig eiendom.

Amano skriver som om han tror eiendomsretten står sterkt i Cuba. Han snakker om menneskerettigheter, ikke borgerrettigheter. og sier i en bisetning at «overtramp» må påpekes.

Men Cuba er ikke noe enfant terrible, sammenlignet med de vestlige demokratiene, mener Amano.

Samtidig er det relevant å sammenligne kubanske myndigheters maktbruk med andre land i regionens eller europeiske land som Frankrike og Spania sin maktbruk mot egne borgere.

I en slik sammenligning vil våre europeiske naboer fort komme betydelig dårligere ut, og sammenlignet med Colombia eller flere mellomamerikanske land vil kubanske myndigheters håndtering av kritisk opposisjon fremstå som relativt mild.

Det er ille stilt i Europa for tiden. Men er det virkelig verre enn i Cuba? Det er vel slik man må tolke Amano her.

Amano skriver at også Cubas myndigheter fortjener kritikk. Men han relativiserer voldsomt. Venstresiden kan kritisere Cuba, men de må først og fremst «påpeke den viktigste bakgrunnen for den dårlige økonomiske situasjonen og de dårlige vilkårene for å skape et åpnere og mer demokratisk samfunn – nemlig USAs blokade, økonomiske krigføring og sabotasje mot landet.»

Amano forventer at partileder Lysbakken fordømmer USA for sin skyld i krisen på Cuba, ved sin «kriminelle blokade og økonomiske krigføring». Norge skal sørge for vaksinering av nok et folkeslag.

Norge burde hjelpe Cuba med kanyler og sprøyter til å vaksinere befolkningen mot covid-19 slik at landets økonomi kan ha mulighet til å komme på fote igjen. De mange kubanere som de siste dagene har tatt til gatene til støtte for revolusjonen forventer nok også det samme av en sosialist.

Ja, Amano. Det er akkurat hva vi forventer av en sosialist.

Klassekampen (bak mur)

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!