Algerie velger lørdag representanter til nasjonalforsamlingen, et valg som preges av boikott, en sterk protestbevegelse og innhenting etter pandemien.

Opptakten til valget er preget av at protestbevegelsen Hirak de siste månedene igjen har demonstrert etter en pandemipause. De har tatt til orde for nok en boikott av valget som følge av liten tiltro til det politiske systemet.

I 2019 mobiliserte de hundretusenvis av demonstranter som til slutt tvang daværende president Abdelaziz Bouteflika, som hadde sittet med makten i 20 år, til å gå av.

Den sittende regjeringen, som ikke har stor tillit i befolkningen, forsøker på sin side å overbevise skeptiske velgere om at de har politisk gjennomføringskraft og evne til å få økonomien på beina igjen.

Oljenasjon

Algerie er Afrikas største land i areal og den fjerde største økonomien etter Nigeria, Sør-Afrika og Egypt. Olje og gass utgjør 30 prosent av bruttonasjonalprodukt og 90 prosent av landets totale eksport.

Økonomien ble hardt rammet av oljekrisen i kjølvannet av koronapandemien.

Equinor har en betydelig tilstedeværelse i landet. De gikk inn i Algerie i 2003 og har anlegg i In Salah og In Amenas, samt et partnerskap innen leting i Timmissit-lisensen. I mars inngikk Equinor en intensjonsavtale med det statlige oljeselskapet Sonatrach om å utvide samarbeidet.

Tusenvis av uavhengige kandidater

Hirak-bevegelsen har oppfordret til boikott av alle nasjonale avstemminger siden 2019. Da sittende president Abdelmasjid Tebboune vant valget for 18 måneder siden, var det bare 40 prosent oppslutning rundt valget.

Mer enn halvparten av de 13.000 representantene som kjemper om de 407 plassene i nasjonalforsamlingen, er oppført som uavhengige kandidater. Det er ventet at Den nasjonale frigjøringsfronten (FLN) og Democratic National Rally (RND), de store partiene ved forrige valg, kommer til å gjøre det betydelig dårligere nå.

FLN satt ved makten i et ettpartisystem fra frigjøringen i 1962 til 1988, da demokratidemonstrasjoner førte til at flerpartisystem ble innført. Demokratiutviklingen bråstoppet derimot som følge av en opprivende og blodig borgerkrig på 90-tallet.

Fra 1999 styrte FLN-presidenten Bouteflika med støtte fra militæret helt til han ble tvunget til å gå av for to år siden.

Forverret situasjon

Den siste tiden har den demokratiske situasjonen forverret seg, ifølge organisasjonen International Crisis Group. Hirak-demonstrasjoner er blitt slått ned på, og mange er blitt arrestert. Tebbounes regjering har avfeid bevegelsen som kontrarevolusjonære i ledtog med utenlandske krefter.

For protestbevegelsen er Tebbounes posisjon som tidligere statsminister under ekspresident Bouteflikas vinger en bekreftelse på at ingenting er i endring på styringsnivå.

En rekke partier som støtter regjeringen, samt statlige medier, forsøker å oppfordre så mange som mulig til å delta i et valg som de mener er avgjørende for stabiliteten i landet.

Islamistiske partier forsøker å utnytte den antatt lave oppslutningen rundt valget til å øke sin innflytelse, men er selv splittet mellom fem rivaliserende partier.

 

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.