I The Telegraph kan vi lese om Kate Mulvey, som ble sjokkert da hun oppdaget at en i omgangskretsen har valgt å ikke ta vaksinen mot Covid-19. Nå sier hun at de uvaksinerte menneskene ikke vil bli invitert til fremtidige middagsselskaper.

Kate deltok nylig på en utendørs sosial event, og skriver at de «som vanlig utvekslet vaksinehistoriene sine». Dette høres jo merkelig ut: Er «vaksinehistorier» et normalt samtaletema i de bedrestilte kretser i Storbritannia?

Men en av gjestene i selskapet sa ikke så mye. Mistanken steg, og var begrunnet:

When it was her turn to reveal if she was “Astra or Pfizer”, she said: “Neither, actually…” When she caught our incredulous expressions, she explained she was against “putting stuff” in her body and would take her chances with herd immunity.

Det oppsto en pinlig stillhet, man forsøkte på britisk vis å skifte samtaleemne. Men på innsiden kokte det over for Kate (som burde hete Karen). For hun er lammet av frykt av alle mutasjonene, hun nevner den indiske mutasjonen, og den vietnamesiske. Selvsagt bruker hun ikke begrepet Kina-viruset, det hadde jo vært rasistisk.

A recent round of figures from Public Health England (PHE) showed that just two people died with the Indian variant of Covid after receiving both jabs. Getting the shot is literally helping us stay alive.

Det handler om liv og død, altså. Da kan man ikke ta hensyn til detaljer som personlig frihet og sånt sludder.

Which is why I nearly punched the air in agreement when Countdown presenter Nick Hewer and Good Morning Britain host Adil Ray admitted on the ITV morning show this week that they would ditch friends who had decided not to have the Covid vaccine.

Well said. I, too, am no longer seeing those friends who refuse to get jabbed.

Hun vil altså i fremtiden ikke ha sosial kontakt med de som ikke har tatt vaksinen. Så de som tviler på om det er riktig å vaksinere seg med en ny og foreløpig eksperimentell vaksine, blir presset og (i realiteten) tvunget av myndighetene, og dette tyranniet blir forsterket ved det sosiale presset som Statens lydige sauer påfører hverandre.

One great mate from university, who self-medicates her anxiety with copious amounts of chardonnay, made me laugh when she revealed she refused to put “nasties” in her body. She and I are on the same page with most other things, yet Covid has cleaved a wedge between us. I have not returned her calls since.

«Great friend» indeed. Og kritiske stemmer avvises med en forakt britisk overklasse har perfeksjonert:

Social niceties be damned, I say. During the Good Morning Britain debate this week, 22-year-old commentator Dominique Samuels had the cheek to suggest that crossing anti-jab guests off our party lists was “middle-class snobbery”.

I could’ve choked on my Waitrose croissant. This is not about keeping up appearance, some Hyacinth Bucket-style horror over badly folded napkins – it is about ensuring that the virus doesn’t spread and we don’t end up on a ventilator, gasping our last breath.

Kate har gått lei av konspirasjonsteoretikere, hun orker ikke diskutere med sånne folk lenger. Hun sletter de fra sosiale medier og listen over de som kan inviteres på middagsselskap.

Which is why when I next throw a dinner party, if you’ve not been jabbed, you’re not coming in.

Den norske skribenten Kathrine Jebsen-Moore bor i Skottland, og er lite imponert over Kate Munley. Hun kommenterer tørt på Facebook:

I first saw this kind of thinking under the Trump years in the US – tales of people cutting out family members because of divergent political views. The «deplorables» seem to have now been replaced with the unvaccinated.

I’m personally not interested in my friends’ medical status, and if anyone ditches me because of my vaccination status, then good riddance to them.

Kate Mulvey er en britisk forfatter og skribent. Hun har tidligere gjort seg bemerket ved å hevde at grunnen til at hun er 50 år og singel er at menn blir skremt av hvor smart hun er. Man må jo stille spørsmålet: Kanskje det skyldes noe annet?

Uansett: Kate er ikke den som gir opp håpet, og anbefaler derfor at eldre kvinner oppsøker yngre menn. Som hun selv forklarer det:

I wanted to dance on tables, go to all-night bars and be outrageous. They wanted a woman who lived for the moment and didn’t whine and ask where the relationship was going every two minutes. That is what makes these old broad/young buck relationships so potent.

Men de unge mennene må nok fremvise vaksinepass før de får nyte av Kate’s herligheter.

The Telegraph

Kjøp Thomas Knarviks bøker her! In His Name har ikke tidligere vært i salg i Norge. Vi har et lite og eksklusivt restopplag. Benytt sjansen!