OSLO TINGRETT: Den terrortiltalte syriske 16-åringen søkte på «mannen som drepte 77 personer i Norge», «gjødsel» og «når skjedde den største massakren i Norge».

Syreren viste gjennom internettsøk interesse for 22. juli-terroristen, massakre i Norge, og hva slags belønning martyrer får i himmelen.

Kort før han ble pågrepet gjorde 16-åringen søk på «mannen som drepte 77 personer i norge», «nordmann som drepte 77 personer i fjor hevder seg uskyldig» og «når skjedde den største massakren i norge». Han søkte også på «gjødsel».

Det er kjent at Anders Behring Breivik brukte en gjødselbombe på 950 kilo mot regjeringskvartalet i Oslo i 2011.

Da syreren ble spurt av aktor hvorfor han søkte på «gjødsel», svarte han: – Det har jeg glemt.

16-åringens mest frekvente svar i Oslo tingrett er varianter over «Jeg husker ikke» og «Jeg vet ikke», til tross for at svært mange spørsmål dreier seg om ting som skjedde for tre-fire måneder siden.

***

Syreren har ikke vært lenge i Norge. Det var faren hans som kom først, i den store bølgen høsten for seks år siden. 22. november 2015 ankom han Norge og søkte asyl. Resten av familien ble igjen i Raqqa, hvor 16-åringen bodde sammen med sin mor og ni søsken. Mor blir kreftsyk i 2017, og dør i november det året.

Året etter reiser tiltalte, da 14 år, og seks yngre søsken til Norge på familiegjenforening med far. De ankommer 5. oktober 2018.

Tilbake i Syria sitter tre søsken, tre jenter, som også søkte familiegjenforening, men som ikke ble innvilget, ifølge aktor statsadvokat Marit Formo.

***

Når tiltaltes forsvarer Andreas Berg Fevang spør ham ut, legges det vekt på at han levde et isolert liv i Norge: «Jeg var på rommet. Det var rommet og skolen. – Hvordan var det på skolen? – Fremmed. Jeg bare satt der. – Fikk du noen venner på skolen? – Nei.»

Advokat Andreas Berg Fevang forsvarer den terrorsiktede 16-åringen. Foto: Torstein Bøe / NTB

Bedre ble det ikke da han i fjor begynte på videregående: «Fikk du nye venner der? – Ikke en eneste gang hvor vi var utenfor klassen. – Har du noen venner utenfor skolen? – Nei. – Du var en sosial person i Syria, med venner og familie, hvordan var endringen? – Det var vanskelig. Jeg var bare på rommet hjemme. – Følte du at du ikke levde det livet i norge som du skulle ønske? – Ja, det var som et fengsel, for enten var jeg på skole, eller hjemme. Det var et fengsel.»

***

I retten svarer syreren rolig på alle spørsmål, men han har ofte svært lite å si. Han ville ikke forklare seg til PST, men har på nokså uortodokst vis isteden avlagt forklaring for Lars Gule, som er innkalt som sakkyndig vitne av forsvarerne hans. Gule har utarbeidet en rapport som vil bli lagt frem for retten.

– Pussig, sa Formo til Nettavisen før saken startet:

– Det har vært svært uheldig for etterforskningen og sakens opplysning at tiltalte ikke har forklart seg i denne saken. Det som er pussig er at han har forklart seg for sakkyndig Lars Gule, sier Formo.

Lars Gule. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Under Formos eksaminasjon av tiltalte onsdag leste hun fra innledningen til et internettbasert kurs «Hvordan lage improviserte bomber»:

Åpen informasjon til å kjempe. Dette er en praktisk brosjyre til de som er lei de urettferdige. Den inneholder veiledning til å blant annet å kunne lage en bombe, sikkerhetstiltak, gruppekrig, våpentrening, og alt som trengs for å være rustet til å kjempe.

Men det vi sier til Amerikas og Europas muslimer, det finnes en bedre måte å forsvare sin nasjon på. Nemlig et individuelt arbeid i de vestlige land. Akkurat som operasjonene til Nidal Hassan og Faisal Shahzad. (Red. anm.: Nidal Malik Hassan skjøt og drepte 13 i Fort Hood i 2009, Faisal Shahzad er dømt til livstid for Times Square-attentatet i 2010.)

En overskrift lyder «Her er hovedfordelene til denne bomben»:

Den lages av lett tilgjengelige ingredienser. Innkjøp av ingrediensene vil ikke vekke tvil og mistanke. Det er lett å kvitte seg med dem hvis det kommer en razzia inn i huset dit, og trente hunder vil ikke kunne referere ingrediensene til eksplosiver.

I løpet av en dag eller to vil bomben være klar til å kunne likvidere ti personer. Og i løpet av en måned kan det lage en bombe som vil kunne likvidere titalls.

– Gikk du til innkjøp av noen av disse ingrediensene? spør statsadvokat Formo.

– Fyrstikkesker, men jeg hadde ikke til hensikt å gjøre noe slikt, svarer 16-åringen via tolk.

– Hva gjorde du med fyrstikkene? Skrapte du svovel av dem?

– Jeg skrapte svovel av fyrstikkene. En eske eller to, jeg husker ikke.

Formo viser retten et bilde av en eske med stikker uten svovel fra hans soverom. Han bekrefter at det var disse han skrapte.

– Hvorfor gjorde du det?

Jeg kjedet meg, så jeg bare gjorde det.

– Gjorde du andre forberedelser?

– Jeg husker ikke. Jeg søkte på internett om dette med fyrstikker.

– Hva var hensikten med det?

– Jeg vet ikke, det var bare for å få vite mer opplysninger.

– Hva trengte du de opplysningene til?

– Det var tidsfordriv for meg, jeg søkte veldig mye på alt.

– Men var det slik at du starte å lage en slik bombe som er beskrevet i oppskriften?

– Nei.

Aktor viser til søk syreren gjorde 15. januar: «Hvor mange gram svovel er det i fyrstikkene». Han søkte på «fyrstikk» på Wikipedia, og kort etter googlet han «himmelens belønning til martyrene», «hva er belønningen til martyren», «teknisk plast», «Christian Berner» og «medisinske hansker».

– Hvorfor ville du vite hvor mange gram svovel det var i fyrstikkene?

– Jeg søkte på alt. Det var av nysgjerrighet, jeg søkte på alt.

– Hadde søkene om martyrer og fyrstikker, som skjedde omtrent på samme tid, hadde de søkene noen sammenheng?

– Nei, det var kun fordi jeg hadde veldig mye fritid, så jeg leste om alt.

– Jeg dokumenterte meldinger mellom deg og denne «Deleted account» i går, hvor du sier at du kanskje skal lage et eksplosivbelte og bli martyr. Kan dette ha en sammenheng allikevel?

– Nei. Som jeg sa så skrev jeg til han bare for å vise meg frem. Men det var bare fordi jeg hadde mye tid, og jeg søkte på alt.

Formo viser til søk tiltalte gjorde dagen etter.

– 16. januar, klokken syv på ett om natten, så søkes det på  «mannen som drepte 77 personer i norge» og «nordmann som drepte 77 personer i fjor hevder seg uskyldig». Klokken 01:15: «når skjedde den største massakren i Norge» , klokken 01:57 søkes det på «fyrstikker».

Aktor viser til nettleserloggen, som viser at syreren er inne på Nitedals nettside og ser på produktene, spesifikt åttepakninger av fyrstikkesker.

– Du gjør flere fyrstikksøk. og søker på «lim» og «tape» senere samme dag. Kan du kommentere det?

– Nå har du lest mye, jeg klarer ikke å konsentrere meg om alt.

– Nei… Hvorfor søkte du på tape?

– Det er mulig jeg trengte det. Jeg klarer ikke å huske alt.

– I bombeoppskriften brukes det tape til den albuebomben. Kan det være derfor?

– Jeg antar ikke det, men jeg husker ikke.

Statsadvokaten siterer fra bombeoppskriften:

Det er viktig også å tilsette metallsplinter til bomben. De beste formene av bomber er de som er pyramideformet. Hvis du ikke får fatt i stålkuler, kan du erstatte dem med spiker. For at bomben skal lykkes, sett bomben i et tett trafikert sted.

Under tittelen «Det mest effektive: En trykkoker», står det: Bruk tape for å sikre total tetting.

– Gjorde du noen undersøkelser rundt dette med stålkuler?

– Jeg søkte på hva de brukes til. Det er hva jeg husker.

– Det søkes på «jernkuler», også på Wikipedia, og «små jerkuler og hvorfor brukes de». Diverse søk på «aceton», og senere: «overfylte, trafikerte steder i Norge», «underholdningssteder i Norge», «nattklubber i Norge». Dagen etter er det diverse søk på «gjødsel». Har disse søkene på trafikerte steder og jernkuler, har de sammenheng med det som står i bombeoppskriften?

– Nei, det var «Deleted account» (en bruker som siden er slettet fra chatgruppen, red. anm.) spurte meg. Det var bare for å gi ham et svar.

– I oppskriften står det «sett bomben i et tett trafikert sted», og du søkte på «trafikerte steder i Norge», mener du at det ikke har sammenheng?

– Jeg husker at det ikke var noen sammenheng der.

– Det husker du?

– Jeg antar det slik.

– Søkene på gjødsel, hva var bakgrunnen for de?

– Det har jeg glemt.

Formo viser til dokumentet: «Jihadistiske ideer og råd for å styrke effekten av enmannsoperasjoner. For å oppildne og støtte ensomme ulver, som utfører enmannsoperasjoner til forsvar av Jerusalem.»

Hun refererer at det består av syv punkter: Vellykket knivstikking, Lage acetonperoksid, Lage en detonator, Lage antipersonellbombe, Utvinne ricingift, Bruk av gift på jobb, Lage pepperspray.

– Kjenner du denne filen?

– Jeg husker ikke, jeg antar at jeg har åpnet den. Jeg husker ikke alt.

– Men har du sett den før?

– Jeg husker ikke innholdet.

– Hva tenker du om det som står i denne filen?

– Hvordan det?

– Nei, det er jo en oversikt over «jihadistiske ideer og råd for å styrke effekten av enmannsoperasjoner». Hva slags enmannsoperasjoner tenker du det er snakk om her?

– Jeg vet ikke. Jeg har glemt hva som står i den boken der – om jeg hadde lest den. Jeg husker ikke hva den inneholdt.

Formo går videre til en pdf-fil på 15 sider som omhandler nikotingift. Basert på filnavn og funn i chat, kommer filen fra Telegram, og er videresendt av tiltalte, sier hun, og siterer:

Nikotin gift er den sterkeste og mest dødelige giften som finnes mot alle vesener av mennesker og dyr. Nikotin og også den giften som er enklest å lage, med liten kostnad.

Alt man trenger her, kjære bror, er en pakke sigaretter. Jo billigere merke, jo bedre er det. For jeg mener at jo billigere merke, jo mer nikotin. Det finnes virkelig veldig dårlige sigaretter. Jeg tipper at de desidert verste er de kinesiske som produseres i den afrikanske jungelen hvor kontroll ikke finnes. Uansett: du trenger en pakke med de verste sigarettene og en flaske aceton. Nikotinggift regnes som en sterk gift som dreper etter kort tid, og med en liten mengde. En dødelig dose er på noen få milligram.

Vi har lært i det første kurset om eksplosiver å være rause, og det gjelder også gift. Hvis det trenges ett gram, så gir vi to. Trengs det to gram, gir vi fire, og så videre. Før det gis gift til noen, bør det tas i betraktning hans vekt, helse, medisiner, om han røyker, om han har brukt narkotika tidligere, for alt dette har noe å si når det gjelder gift.

Tobakken blandes med aceton, og det er bra, med guds vilje. Giften kan lages i fengsel, og kan være mer tilgjengelig, for tobakk kan være lettere å få tak i i fengselet enn mat.

Vi koker opp halvparten, og bruker resten som vi prøver på en kanin. Man må bruke hansker på profesjonelt vis, for det er en gfit som absorberes gjennom huden.

Dette er kurset, og ikke glem oss med bønn.

Det ble funnet en flaske med gul-brun væske, inneholdende nikotin, i en garasje syrerens familie disponerer. 16-åringen forklarer at han tok sigaretter eller rulletobakk av faren sin. Han beskriver prosessen, at han helte aceton over tobakken, traktet, filtrerte i en bod, og satte flasken i garasjen.

– Hva var planen med giften?

– Som sagt var det bare tidsfordriv. Jeg hadde problemer med å få tiden til å gå.

– Hvis du ikke hadde blitt pågrepet av politiet, hva tenker du hadde skjedd da?

– Jeg hadde kastet det. Hva ellers?

– Hadde du planer om å lage mer av nikotinvæsken?

– Nei.

Formo viser til at hun tirsdag dokumenterte meldinger fra 1. februar, fire dager før syreren ble pågrepet, hvor han sendte chat-meldinger om at han hadde laget en nikotingift som han skulle gi til de vantro.

– Du tilbyr deg å lære hvordan man lager en slik gift. Du sa at de vantro vil dø hvis de tar på den. Og at du ville prøve den snart. Så sier du om giften at «I finished it yesterday, and i’ll give it a try soon. Hva mente du med det?

– Hva var spørsmålet?

– Hva mente du med det?

– Jeg hadde ikke gjort den ferdig i går, jeg bare sa det. Og hvis jeg virkelig ville prøve den, hadde jeg prøvd på et dyr. Jeg ville ikke prøvd eller gitt det til et menneske.

– Hva var poenget med å si at du hadde gjort den ferdig i går, hvis det ikke var tilfellet?

– Hvis planen var å kaste den, hvorfor kastet du den ikke bare isteden?

– Jeg vet ikke.

Formo siterer fra en rapport de rettsspsykiatrisk sakkyndige har skrevet:

«På spørsmål om han hadde tenkt på at det å utføre terrorhandlinger kunne skape problemer for ham, svarer han, nei, det hadde han ikke tenkt på: Jeg stoppa for en stund siden. Jeg klarte det første gangen. Jeg har ikke bestått på hele prosessen, var akkurat som vann. Hadde ikke nok nikotin på dem. Man trenger en liter nikotin for å drepe et menneske, jeg hadde bare 100 milliliter.

Hvem ville du drepe? Ingen spesielle personer.»

(16-åringen bryter inn:) – Kanskje det er en feil i oversettelsen, eller tolkningen, for jeg sa at jeg har ikke tenkt å drepe noen.

Aktor spør også om tiltalte hadde noen betenkeligheter med å dele en bombeoppskrift i en chatgruppe,

– Så du noe galt med det?

– Jeg tenkte ikke på det.