FrPs nye leder Sylvi Listhaug. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB.
Fremskrittspartiets landsmøte går inn for å avvise asylsøkere på grensa og innføre dobbeltstraff for gjengkriminelle.
En skjerpet politikk på både asyl- og strafferettsområdet ble vedtatt uten uenighet på Frps landsmøte søndag.
Der ble partiets nye program for perioden 2021–2025 banket gjennom.
Nytt asylsystem
Frp programfester blant annet et nytt asylsystem som vil gjøre det umulig for asylsøkere som kommer seg til grensa, å få opphold i Norge.
Disse skal i stedet overføres til asylsentre i utlandet i såkalt «trygge tredjeland» som Norge skal inngå avtaler med. Hvilke disse er, er foreløpig ikke avklart.
Frp går også inn for at Norge skal trekke seg fra FNs migrasjonsplattform og at kristne kvoteflyktninger skal prioriteres framfor andre.
Kan få firedobbelt straff
Frp vil også innføre dobbeltstraff for gjengkriminelle etter dansk modell. I tillegg skal lovbrudd begått i belastede områder, også medføre dobbeltstraff.
En gjengkriminell som begår lovbrudd i en såkalt skjerpet straffesone, risikerer dermed firedobbel straff, om Frp får bestemme.
Frp går også inn for å senke den kriminelle lavalderen til 14 år.
Nei til skroting av elbilfordeler
I utkastet til partiprogram var det i alt 20 dissenser, som landsmøtet brukte store deler av søndagen til å diskutere.
Voteringene endte med at 13 av dissensene ble vedtatt. Blant disse er et prinsipielt nei til vindkraft på land og et nei til å innføre bemanningsnorm på sykehjem.
Men forslagene om å skrote elbilfordelene og kontantstøtten, som på forhånd var ventet å skape høy temperatur i debatten, falt begge to.
Frp vil dermed også framover gå inn for å beholde særfordelene på elbiler og gi foreldre som velger å bli hjemme med barna, økonomisk støtte.
Vi gi mindre i bistand
Flertallet i programkomiteen fikk også landsmøtets støtte til å gå inn for å gi 17-åringer førerkort og 15-åringer lov til å kjøre moped.
Frp skjerper også sin tradisjonelle motstand mot bistand. I det nye programmet heter det at bistanden bør begrenses til maks 0,7 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). I dag ligger bistanden på rundt 1 prosent.
