Sosialdemokratene i Tyskland er ved å lide samme skjebne som i Frankrike og Nederland. De blir et småparti. SPD har i hele etterkrigstiden vært jevnstor med kristeligdemokratene i CDU/CSU. Nå havner de på 13 prosent i en ny  Kantar-måling.

Det norske arbeiderpartiet er på samme glidebane, men har ennå mer å gå på.

Historisk har det tyske sosialdemokratiske partiet vært selve arbeiderpartiet i Vest -Europa, i Frankrike tok kommunistpartiet mye større plass. Selv om båndene har løsnet må det gjøre inntrykk å se den gamle kjempen på 13 prosent. Det er fattige tre prosent over Alternativ for Tyskland.

Hvem er vinneren i Tyskland?  Det er De Grønne på hele 28 prosent, det høyeste noensinne. Tyskerne stemmer altså grønt når de vil ha endring. Det grønne skiftet er et trygt skifte. Men det er et skifte som øker klasseforskjellene og legger større byrder på arbeidsfolk. De Grønne er dessuten sterkt pro-innvandring og svake på lov og orden. Det er akademikere og byråkrater som stemmer Grønt. Skolelærere. Selv om De Grønne er for åpne grenser er de preget av hvite, pene mennesker som synes det er greit å leke med andres liv, akkurat som MDG. De grønne sosialistene er dagens radikalere. De har teknologien på sin side. Det liker tyskerne. Teknologi skaper trygghet.

Rundt om i Europa blir De Grønnes fremgang selvsagt lagt merke til. Hva er det som gir suksess er alltid et tema for dagens profesjonelle partier som mer minner om markedsorganisasjonen.

Angelas CDU/CSU holder seg på 27 prosent, litt over Høyres. Men partiet flyter på rutine og vane. Det har vært noen delstatsvalg med alvorlige advarsler om at stabiliteten er skjør. CDU har ikke klart å treffe et valg mellom Angelas åpne grenser-kurs og anti-nasjonale kurs og et parti som i det minste viser at det lytter til ønsket om en mer konservativ kurs.

Det er denne sentrumskursen som gjorde at SPD falt til 13 prosent. Angela stjal klærne deres. Men også CDU må betale en pris. Mange trodde Afd skulle høste gevinsten. Men det ble De Grønne. Det er ikke de samme velgerne. De andres effektive hets mot AfD har gitt resultater. Det var i 2018 massive demonstrasjoner i byer som München med krav om flere migranter. De som mener det motsatte tør ikke gå ut på gaten.

Legger man til Die Linke, som er et modernisert kommunistparti, får man ytterligere 7 prosent. De Grønne, Die Linke og SPD får vi hele 48 prosent. Det finnes ingen tilsvarende enighet på høyresiden, tvert imot. Mellom CDU/CSU og AfD er det bare bad blood.

De som ønsker å bevare Tyskland som nasjon med det beste av sosialdemokratiet (Helmut Schmidt)  og CDU (Kongrad Adenauer) har derfor ingen steder å gå. Det finnes en dynamikk i politikken mellom partiene og mellom partiene og velgerne. I Tyskland er det ingen som artikulerer dette tverrpolitiske ønsket hos velgerne.

Angela la CDU inn mot midten og gjorde Tyskland til Europas ledende nasjon, ubestridt leder av EU. Tyskerne kan føle stolthet. Men er de fornøyd?