Fredag ettermiddag ble saken publisert i The New England Journal of Medicine.
Totalt har elleve medisinske fagfolk vært i sving i Norge. Overlege og professor Pål André Holme på Rikshospitalet har ledet arbeidet. Forskerne har valgt å kalle tilstanden «vaksineindusert immun trombotisk trombocytopeni», skriver Aftenposten.
I Norge har 133.870 personer fått AstraZeneca-vaksinen. Seks personer, fem kvinner og en mann har opplevd ulike varianter av det samme sykdomsbildet. Fire har dødd. Blodpropp-pasientene i Norge var mellom 32 og 54 år og alle var helsearbeidere.
Blodplater er små, fargeløse, og kjerneløse cellefragmenter i blodet. De har stor betydning for å forhindre eller stanse blødninger. Sykdommen kommer etter en kraftig immunrespons fra vaksinen. «Alle pasientene hadde høye nivåer av antistoffer mot blodplatefaktor 4», heter det i artikkelen.
– Slike antistoffer kan aktivere og aggregere blodplater. Da får man et blodplatefall og blodpropper, sa UNN-forsker Ingvild Sørvoll til Aftenposten før påske.
Forskerne skal møte pressen på en digital pressekonferanse om saken på Zoom lørdag klokken 11, melder Oslo universitetssykehus i en pressemelding natt til lørdag.
På pressekonferansen stiller sisteforfatter overlege og professor Pål André Holme (OUS) og medforfatterne Nina Haagenrud Schultz (OUS), Ingvild H. Sørvoll (UNN) og Maria Therese Ahlén (UNN
