Straffedomstolen har gitt palestinske myndigheter og Israel en måned til å vise at de selv har iverksatt etterforskning av sakene domstolene vil ta opp. Det er ingen tvil om at det er Israel som er målskive. Domstolen vil granske krigen i 2014. Israels «crackdown» på angrepene over grensen fra Gaza og bosettingene på Vestbredden. Foto: Hatem Ali/AP/NTB

Nyheten om at Israel avviser Den internasjonale straffedomstolen ICCs forsøk på å innlede etterforskning av påståtte krigsforbrytelser i forbindelse med at landet flere ganger har måttet forsvare seg militært mot terrorangrep fra de palestinske selvstyremyndighetene i Gaza og på Vestbredden, fremstilles i norske medier nærmest som en anklage mot Israel.

Den norske juristgruppen «Forsvar Folkeretten» og den norske avdelingen av Den internasjonale juristkommisjon, ICJ-Norge har tolket en uttalelse fra Utenriksdepartementet ved statssekretær Audun Halvorsen i en e-post til Klassekampen 20. mars som at Norge støtter ICCs krav om slik etterforskning.  Det Utenriksdepartementet sier til Klassekampen, er imidlertid følgende:

«ICC er en rettslig institusjon, med mandat i Roma-vedtektene. Vi har tillit til ICCs uavhengighet og upartiskhet. Domstolen er komplementær til nasjonale jurisdiksjoner. Den trer kun inn der nasjonale jurisdiksjoner mangler evne eller vilje til genuint å gjennomføre etterforskning eller straffeforfølgning. Norge oppfordrer alle stater og aktører til å respektere domstolens og påtalemyndighetens uavhengighet.»

Her står det ingenting om at Norge støtter ICCs krav overfor Israel.  Hvis noe skal kunne tolkes ut av meldingen fra statssekretæren, må det snarere være det motsatte. Når han forklarer at «Domstolen er komplementær til nasjonale jurisdiksjoner. Den trer kun inn der nasjonale jurisdiksjoner mangler evne eller vilje til genuint å gjennomføre etterforskning eller straffeforfølgning», betyr det at den nettopp ikke trer inn der hvor den nasjonale jurisdiksjon både har evne og vilje til selv å gjennomføre etterforskning eller straffeforfølgning.

Det er dermed to forhold som tilsier at ICC ikke har folkerettslig basert hjemmel til å innlede slik etterforskning mot Israel: Israel er for det første ikke part til Roma-vedtektene som er domstolens folkerettslige hjemmel for dens virksomhet. Av den grunn har ICC ikke jurisdiksjon innenfor Israels statsgrenser og kan hverken på egen hånd eller på vegne av andre utøve sin virksomhet der.

Det annet er, som statssekretæren klart presiserer, at Israel selv, i pakt med prinsippet om komplementaritet, har et velfungerende rettsvesen som både har vilje og evne til genuint å gjennomføre etterforskning eller straffeforfølgning. Dette har Israel for lengst gjennomført i de tilfeller som ICC omtaler.  Følgelig har ICC heller ikke på det grunnlaget noen rett til eller behov for å gjennomføre noen etterforskning eller straffeforfølgning.

Vi står dermed tilbake med spørsmålet om hva som kan være motivet for norske medier og organisasjoner på den politiske venstresiden for å fremstille ICCs falske anklager og juridiske overgrep mot staten Israel som om dette skulle være en handling i pakt med internasjonal rett som norske myndigheter støtter?

Vi ser ingen annen rimelig forklaring på dette enn at aksjonen er et nytt ledd i en langvarig kamp for å undergrave og skade staten Israels legitimitet og internasjonale omdømme. Det har i lang tid vist seg at for dette formålet viker hverken medier eller potensielt sakkyndige jurister tilbake for å misbruke folkeretten for å få rettet sine politiske spark mot den jødiske staten. Når det gjelder begge disse gruppene, kan det virke rimelig å tro at de anser det forretningsmessig gunstig å tekkes bevilgende myndigheter, slik «fredsindustrien» og «asylindustrien» har gjort det gjennom mange år.

Vi stiller også et spørsmålstegn ved at Utenriksdepartementet forholder seg taust til den måten statssekretær Audun Halvorsen blir utnyttet politisk på av avisen Klassekampen og organisasjonen «Forsvar Folkeretten». Det må være fritt opp til ham selv å opptre politisk på linje med den ytterste venstresiden, men han burde kanskje også ta hensyn til at det fremdeles finnes enkelte blant hans politiske tilhengere som oppfatter ham som representant for Høyre.

Dersom det som hans klienter i Klassekampen oppfatter som tilstrekkelig uklart i hans utsagn til at de kan tolke ham til støtte for ICCs vedtak, har han et troverdighetsproblem dersom han ikke gjør en annen holdning til Israels internasjonale rettsstilling mer tydelig. Vi oppfordrer ham til å klargjøre sin oppfatning.

 

 

Av dr. Michal Rachel Suissa, leder for Senter mot antisemittisme