Ei palestinsk kvinne går forbi ruinene som ligger igjen etter et israelsk angrep mot flyktningleiren Rafah sør på Gazastripen 4. august 2014. Den internasjonale straffedomstolen ICC skal etterforske mulige brudd på folkeretten som fant sted under konflikten mellom Israel og Hamas. Arkivfoto: Khalil Hamra, AP/NTB.

En internasjonal etterforskning av Gaza-konflikten i 2014 er ikke Israels ønske. Nå har landet to valg: å forsvare og forklare seg, eller boikotte hele affæren.

Det var onsdag forrige uke at påtaleansvarlig Fatou Bensouda kunngjorde at Den internasjonale straffedomstolen (ICC) åpner en full etterforskning av mulige brudd på folkeretten under Gaza-konflikten i 2014.

Rundt 2.250 hovedsakelig sivile palestinere ble drept da Israel gjennomførte en storoffensiv mot Gazastripen. Aksjonen var ifølge Israel et proporsjonalt svar og nødvendig motangrep mot rakettangrepene til islamistgruppa Hamas, som styrer det isolerte området.

74 israelere, for det meste soldater, ble også drept i forbindelse med konflikten.

Kan etterforske Netanyahu og Ganz

Netanyahu hevder ICCs etterforskning er et angrep på Israel, og har anklaget domstolen for antisemittisme. Men ICC, verdens eneste permanente domstol som etterforsker de mest alvorlige internasjonale forbrytelsene, stiller ledere og individer, ikke stater, til ansvar for brudd på folkeretten.

Dermed kan Netanyahu og Israels forsvarsminister i 2014, Benny Gantz, i teorien bli målskiver i ICCs etterforskning.

Kontoret til statsminister Netanyahu sa fredag at de hadde fått forsikringer fra USAs visepresident Kamela Harris om at USA er motstander av etterforskningen.

En mellomvei

Men Netanyahu har ennå ikke utdypet hvilken strategi han velger videre, om han vil utfordre mulige anklager om brudd på folkeretten via ICC, eller i stedet utnytte sine diplomatiske og politiske kanaler og dermed unngå å involvere seg direkte i rettsprosessen.

Det finnes også en mellomvei, forteller Pnina Sharvit Baruch, tidligere leder for folkerettsavdelingen hos generaladvokaten i den israelske hæren. Israel kan velge å samarbeide på noen områder, og dermed unngå en total boikott.

– Israel vil trolig tilby påtalemakten relevant informasjon til sitt forsvar, sier hun til nyhetsbyrået AFP.

Urolige ekssoldater

Saken vil trolig utspille seg over flere år, der utviklinger, mistanker og arrestordre trolig lenge holdes hemmelig.

Men kunngjøringen har vakt uro blant tidligere israelske soldater og politikere, som frykter at de kan måtte svare for seg eller bli stilt til ansvar for brudd på folkeretten.

Sharvit Baruch forteller at hun har snakket med bekymrede soldater.

– Jeg forteller dem at de ikke skal uroe seg, at de kun var soldater med lavere rang. Men frykten er der likevel, forteller hun.

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort: [simpay id=»280380″]

Eller du kan velge et enkeltbeløp: [simpay id=»282505″]

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal:


 

Kjøp «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» her!

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.

Kjøp Prosessen mot Israel fra Document Forlag!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.