Olav Fykse Tveit er preses i Den norske kirke. Bispemøtet mener alle kristne har et spesielt ansvar for å engasjere seg i klimaspørsmålet. Foto: Ned Alley / NTB

Klimakrisen er en nødvendig kristen kamp, mener biskopene i Den norske kirke. Nå vil de fremme klimasaken ved døpefonten, under nattverden og fra prekestolen, skriver Vårt Land. Klima er altså ikke bare et moralsk, men også et teologisk spørsmål.

«Kampen for klimarettferdighet er en del av det oppdraget Jesus Kristus kaller oss til».

Dette er budskapet fra et samlet bispekollegium. Setningen er hentet fra det nye heftet Guds skaperverk – vårt hjem. Her beskriver biskopene hvordan klimakrisen kan inkluderes i de elleve trinn i gudstjenesten. På kirkens hjemmesider kan vi lese mer:

Heftet, som har vært under utarbeidelse i Bispemøtet over lengre tid, ble presentert på et allmøte for ansatte i Den norske kirke 24. februar, og inneholder teologiske refleksjoner knyttet opp til gudstjenestens ledd.

− Vi håper på en bred lesergruppe, og at også menigheter, ansatte og frivillige i Den norske kirke vil finne inspirasjon og glede av heftet og bruke dette i menighetene, sier Tveit.

Tveit utdyper i et intervju med Vårt Land 4. mars.

– Me er ferdige med å diskutere om klimaendringane er ein realitet eller ei, seier preses Olav Fykse Tveit i Den norske kyrkja til Vårt Land.

Tveit mener selve livet står på spill, men at troen kan gi håp.

– I trua finn me eit kall til handling. Men i trua finst også eit håp, seier preses.

Han peiker på fleire grunnar til at det er ein gitt samanheng mellom det å vere kristen og det å vere opptatt av klima. Noko av det enklaste, men djupaste, handlar om det doble kjærleiksbodet.

– Jesus seier at me skal elske Gud og vår neste som oss sjølv. Då må me også handle deretter. Me lever i eit fellesskap av menneske, og mange lir allereie under konsekvensane av klimakrisa, seier Fykse Tveit.

– Livet i denne verda står på spel. Me må vere frimodige på å seie det høgt, og ikkje godta anklagane om at dette er ei politisk utsegn som me ikkje kan ha i kyrkja.

Et kristent imperativ

Hillesøy-prest Marianne Støylen Skauge svarer et rungende JA på spørsmålet om klimaengasjement er et kristent imperativ. Men sognepresten må innrømme at ikke alle er like engasjert i klimaspørsmålene som henne. Derfor er det viktig at bispemøtet løfter frem dette spørsmålet, mener Skauge.

Allikevel er hun misfornøyd med Bispemøtets hefte, som hun beskriver som for svakt og snevert. Hun etterlyser noe mer teologisk rikdom.

Ho meiner det kristne klimaengasjementet ikkje berre handlar om skaparverket og nestekjærleiken, men grunnleggande sett om kven Jesus er. Den kristne trua startar ved han, og er i utgangspunktet ei veldig «jordvendt» tru, meiner ho:

– Gud blei menneske, og fekk DNA og celler. Han vevde seg verkeleg inn i skaparverket gjennom Jesus, og eg skulle ønskt at me kunne begynne det kristne utgangspunktet for klima der, seier soknepresten i Hillesøy.

Hun etterlyser mer «dypøkologi» og introduserer begrepet «dypteologi».

Dypøkologi er en filosofisk retning som ble grunnlagt av den norske filosofien Arne Næss. Wikipedia:

Tilhengerne av dypøkologien mener at alt liv har en verdi i seg selv og ikke bare ut ifra hvilken nytte den har for mennesket. Derfor må menneskeheten tilpasse seg naturens behov og krav.

Dypøkologiens hovedmål er å sette spørsmålstegn ved det moderne Vestens tradisjonelle tankemodeller, og foreslå et alternativ til disse tankemodellene.

Man kan dermed utlede at «dypteologi» er en teologi som ikke setter mennesket i sentrum, og som stiller spørsmålstegn ved hele Vestens måte å tenke på.

Spørsmålet gjenstår: Hva er alternativet? Dessuten: Har Den norske kirke stengt sine porter for dem som tviler i et svært komplisert spørsmål?

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort: [simpay id=»280380″]

Eller du kan velge et enkeltbeløp: [simpay id=»282505″]

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal:


 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.