En norskfinansiert, treårig prosjekt skal hjelpe Somalia med klimarelaterte problemer. Ville det ikke vært bedre å avslutte krigene og ikke minst å samle inn søppel? Her ser vi barn vandre barføtt på vei til et stevne i Garowe i Puntland, Somalia. Foto: Puntland Mirror        

Tirsdag skal Erna Solberg delta på klimatoppmøte i FNs sikkerhetsråd. Støtte til land som rammes hardt av klimaendringene står på dagsordenen. Hvorvidt hun da kommer til å trekke frem et skandinavisk «trumfkort» for å hjelpe Somalia med klimarelaterte problemer, utelukkes ikke.

Prosjektet har fått navnet «Climate-related Peace and Security Risks (CPSR)» og består så langt av produksjon av flere fakta-ark til land som er betalt av den norske stat ved Utenriksdepartementet frem til 2023. Vi kjenner ikke de eksakte kostnadene, men med to eksterne forskere og fem forskere/assistenter i Norge, blir det sikkert ikke billig.

Målet er å generere pålitelig og relevant informasjon om utfordringer relatert til klima og sikkerhet for spesifikke land og regioner på agendaen til FNs sikkerhetsråd. Hovedproduktet er en serie av fakta-ark om land som står på dagsordenen til sikkerhetsrådet. (NUPI)

Først ut er Somalia. Vi tviler overhodet ikke på at Somalia også har klimarelaterte problemer, i tillegg til klaner, korrupsjon og terrorbevegelsen Al-Shabaab, men tillater oss dog å tvile på at et fire siders langt faktaark er hva som vil bringe landet på fote igjen. Vi tror snarere det har med at statsministeren ønsker å vise hvor flinke vi i Norge er til å ta klimaproblemene, også i andre land, på alvor. NTBs sak fra kl. 09.26 mandag morgen styrker den mistanken:

Statsminister Erna Solberg deltar tirsdag på et møte i FNs sikkerhetsråd der temaet er klimaendringene og hvilke følger de kan få for fred og sikkerhet.

Storbritannias statsminister Boris Johnson skal lede møtet, der også flere andre stats- og regjeringssjefer og FNs generalsekretær António Guterres ventes å delta.

Møtet er det første der Solberg taler etter at Norge ble medlem av Sikkerhetsrådet ved årsskiftet. Risikoen for konflikt, økt behov for fredsbevarende styrker og støtte til land som rammes hardt av klimaendringene, står på dagsordenen.

Sikkerhetsrådets medlemmer er imidlertid splittet i synet på hvilken rolle rådet skal spille i kampen mot klimaendringer og de sikkerhetsmessige utfordringer de kan innebære.

Norge er blant landene som fastholder at Sikkerhetsrådet må spille en sentral rolle for å hindre at tørke og mangel på mat og vann forårsaket av global oppvarming fører til voldelige konflikter.

Kina og Russland, som begge er faste medlemmer og har vetorett i Sikkerhetsrådet, mener følgene av klimaendringer først og fremst bør håndteres av andre deler av FN-systemet, som hovedforsamlingen og FNs økonomiske og sosiale råd (Ecosoc). ©NTB)

Mistanken blir ikke svekket når vi leser videre i prosjektbeskrivelsen:

Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) og Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) samarbeider om et klimarelatert freds- og sikkerhetsprosjekt som tar sikte på å støtte opp om Norges arbeid i løpet av deres periode som valgt medlem av FNs sikkerhetsråd. (NUPI)

Et fakta-ark om tørke og flom

Første land til å motta et fakta-ark fra prosjektet er Somalia. En lang rekke klimatrusler som Øst-Afrika er vel kjent med gjennom hele sin historie, er listet opp av SIPRI og NUPI, deriblant hyppig regnvær med flom (!), tilfeldig regnvær (!) og sykloner. Intens tørke og flom forverrer allerede befolkningens livsvilkår i Somalia.

«Disse forholdene marginaliserer berørte grupper og gir støtet til fortvilelse og stammekonflikter om tilgang til ressurser», heter det i presentasjonen fra SIPRI, som ikke nevner det åpenbare: at de forholdene som beskrives, er eldgamle naturfenomener og ikke kan relateres til påståtte klimaendringer. At fakta-arket også berører lokale konflikter, er som ventet.

Local conflicts, rather than civil wars, are a more likely outcome of environmental degradation due to climate change. However, small-scale tensions can increase the risk of broader conflict when exploited by elites—individuals or groups with relative wealth, privilege, power or influence.

Lokale konflikter, snarere enn borgerkrig, er et mer sannsynlig resultat av miljøforringelse på grunn av klimaendringer. Imidlertid kan små spenninger øke risikoen for bredere konflikt når de utnyttes av eliter – enkeltpersoner eller grupper med relativ rikdom, privilegier, makt eller innflytelse. (Faktaark, side 4)

For vel halvannet år siden hadde Document en artikkel som, uvisst av hvilken grunn, ikke er sitert i dette fakta-arket:

Krigen mot plasten – fra Norge til Somalia?

Globalistenes klimaplan

Klimaet er – uansett all fornufts- og historiebasert kunnskap – for full fart inn mot sentrum i globalistenes utrettelige innsats for å fortelle en hel verden at vi nærmer oss verdens undergang. Klimaendringer har skylden, når terrororganisasjonen al-Shabaab posisjonerer seg som service- og bistandsorgan etter plutselige katastrofer, som ofte kan inntreffe i Somalia, «for eksempel tørke og flom», som SIPRI skriver i sin prosjektpresentasjon.

Dermed er klimaet under oppseiling som et hovedanliggende for Norges påbegynte innsats som medlem av sikkerhetsrådet i FN, ved siden av temaer som terrorist-sanksjoner og Nord-Koreas rolle i verden.

Norge som «humanitær stormakt» får ildprøve i FN

Av en eller annen grunn har ikke Utenriksdepartementet hatt hastverk med å publisere «klimabiten» som stjerneengasjement under Norges tid som valgt rådsmedlem. Dette til tross for – eller kanskje snarere på grunn av – at det er Norge som finansierer sikkerhetsforskningen de nærmeste tre årene.

Internasjonalt diplomati kan ofte minne om et hemmelig brorskap, med sterkt islett av klans-ideologiske føringer. Mon ikke dette prosjektet bærer preg av nettopp dette?

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂