Sakset/Fra hofta

I det galehuset som er svensk innvandringspolitikk, er en av de varmeste potetene i øyeblikket hva som skal skje med de 7600 «ensamkommande» unge afghanerne som kom til Sverige under migrasjonsbølgen i 2015–16, for siden å ha fått avslag på asylsøknadene.

I henhold til en lov som ble innført i 2017, kan det etter søknad gis oppholdstillatelse til avviste asylsøkere som klarer å skaffe seg jobb innen seks måneder etter avsluttet utdanning. Av de 7600 er det 6120 som har søkt. Av disse har 127 fått innvilget søknaden, mens 753 har fått avslag, hvorav 63 har forlatt Sverige.

I praksis er det altså mange som blir værende likevel, til tross for at de har brukt opp den ekstra muligheten som er blitt gitt etter asylavslag.

Sveriges regjering ønsker å liberalisere reglene ytterligere, men sliter med å innhente parlamentarisk støtte.

Da er det at svenske medier trer støttende til. Sveriges Television (SVT) har møtt tre unge afghanere i Kiruna som avsluttet voksenopplæring for pleieassistenter i oktober. Innen april trenger de jobb, ellers kan de utvises.

Men det viser seg håpløst å bli fast ansatt, til tross for at de har vært timevikarer som pleieassistenter på sykehjem og i hjemmetjenesten. En fast jobb innenfor pleie og omsorg krever i det minste hjelpepleierutdanning.

De unge mennene ser dystert på situasjonen i det SVT kaller en kamp mot klokken. Allmennheten inviteres til empati med dem som reiste ulovlig inn i Sverige og ikke har lovlig rett til opphold. Her skal hjertet masseres til ikke å godta at unge migranter som hjelper gamle, kan risikere utvisning. Hva om nye regler kommer etter utvisning som ville ha gitt dem rett til opphold?

Det er en dobbel seigpining som pågår:

Dels av en allmennhet som skal bruke fem–seks år på å venne seg til tanken på at nesten enhver som klarer å komme seg til Sverige, får bli i Sverige – og dels av unge migranter som det ville ha vært mest hensynsfullt å returnere straks.

I stedet gjør svenske myndigheter med den ene hånden alt for å hjelpe dem med å slå røtter i landet, mens den andre prøver å rykke dem opp og hive dem ut. Det beste som kan sies om denne fremgangsmåten, er at den er schizofren.

 

 

Kjøp Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!