Transpersonen kjent som Tiffany Michelle Moore. Stillbilde: Blaire White / YouTube.

Jeg er utdannet bioingeniør og kommer fra naturvitenskapens verden. Der vet vi at kromosomene er oppskriften/koden for et menneske. Alle proteiner og celler blir produsert ut ifra denne koden. På kromosomene har vi kjønnskromosomer, og de er enten mannlige eller kvinnelige. Derfor kan et menneske aldri bytte kjønn ut ifra et naturvitenskaplig og biologisk standpunkt, for personen vil fortsette hele livet med å produsere celler som er mannlige eller kvinnelige. Dette er årsaken til at vi ikke kan «bytte kjønn». Det eneste en transperson kan gjøre, er å flikke litt på fasaden.

Skeiv teori har kommet ut fra andre forskningsområder, som psykologi. På meg virker det som at mektige lobbyister misbruker denne forskningen som en pseudovitenskap for å fremme sin egen politiske agenda. Skeiv teori har medført et paradigmeskifte i hvordan vi definerer kjønn, og LGBTosv-bevegelsen kan beskrives som en betydelig maktfaktor i samfunnet.

LGBTosv-bevegelsen består av mange undergrupper og enkeltpersoner som er ganske så forskjellige. Jeg vil nå se på noen av disse undergruppene, og på enkeltpersonenes møte med andre mennesker.

Jeg har møtt mange LGBT-personer, og opplever de fleste som vennlige og ressurssterke. Kontrasten ble derfor stor da jeg møtte en person jeg ikke skjønte umiddelbart at var en transperson, fordi han/hun som så ut som en maskulin utgave av «Erlend Elias». Jeg skulle ta blodprøve av venninnen, og ba ham om å hjelpe meg. Da reagerte vedkommende voldsomt: «Jeg er ikke noen ‘han’, men en ‘hun’!» – og det var jo ikke så lett for meg å vite. Jeg fortsatte vennlig med mine oppgaver, men opplevde hele opptrinnet som ubehagelig, fordi jeg følte at min frihet ble krenket. Jeg ble nektet å tro på hva jeg så med mine egne øyne, og skulle tvinges til å oppfatte verden slik transpersonen ville det. Jeg har senere oppdaget at flere kvinner føler som meg, slik som Posie Parker, for eksempel:

Jeg følte på gaslighting. Definisjonen er:

En form for skremsel eller psykologisk overgrep, noen ganger kalt «ambient abuse» der falske opplysninger blir presentert for offeret, noe som får dem til å tvile på sitt eget minne, oppfatning og ganske ofte på sunn fornuft. Det klassiske eksemplet på gaslighting er å bytte om på noe, for personer du vet ganske sikkert vil legge merke til ombyttingen, men deretter benekte for at ombyttingen har skjedd og benekte at du vet noe om det, og å forklare personene at de «må forestille seg ting» når de utfordrer disse endringene.

En mer psykologisk definisjon av gaslighting er

en økende frekvens for systematisk å holde faktainformasjon fra, og / eller gi falsk informasjon til, offeret – med en gradvis effekt av å gjøre dem engstelige, forvirrede og mindre i stand til å stole på sitt eget minne og oppfatning.

Transpersoner beskriver ofte seg selv som en «kvinnesjel» i en «mannekropp», og det er slik vi er opplært av samfunnet til å oppfatte dem. Noen er kanskje slik, men ikke alle…

En underkommunisert andel transpersoner er menn som bruker kvinneklær som en fetisj, hvilket betyr at klærne gjør dem seksuelt opphisset. Ray Blanchard kaller dette for autogynofili. Det er med fetisjer som alt annet i livet, man venner seg til det. Etter hvert må han øke dosen av stimuli for å oppnå samme grad av opphisselse, som betyr å i økende grad bli «kvinne». Noen blir «forelsket i sitt eget speilbilde» og bruker mye tid og energi på å bygge opp sin nye falske identitet. De er aggressive mot alle som stiller spørsmålstegn ved deres nye identitet, og verden deles inn i lojale supportere og fiender.

James Masterson har teorier om bakgrunnen for personlighetsforstyrrelser som borderline og narsissisme. Han hadde denne pasientgruppen som sitt spesialfelt, og han hjalp mange til et bedre liv. Teorien er at pasienten hadde utviklet et falskt «selv» i tidlig barneår på grunn av morens neglisjering og misbruk av barnet for å tilfredsstille egne behov.

Masterson oppdaget at personen med personlighetsforstyrrelse alltid søkte å repetere fastlåste mellommenneskelige mønstre, og at de i tillegg søkte å gi næring til dette falske «selvet». Derfor ble Mastersons behandling å gi null respons og tilbakemelding på det falske «selvet», men i stedet gi respons hver gang pasienten viste frem sitt sanne «jeg». Masterson mente at alle personlighetsforstyrrelser han møtte, bygger på en underliggende depresjon over å ha blitt forkastet som barn. Den personen barnet virkelig er, var blitt forkastet til fordel for et falskt «selv» (identitet?) som moren oppmuntret og ga næring til. Behandlingen gikk ut på at pasienten fikk kontakt med seg selv igjen, var ærlig og bearbeidet den underliggende depresjonen. Ut fra Mastersons forskning kom trygghetssirkelen, som vi kan finne på alle helsestasjoner.

Personlig synes jeg at menns søken etter å «bli en kvinne» minner om hva Masterson kaller et falskt «selv», og at noen transkvinner (biologiske menn) kan ha trekk som likner på narsissisme, og jeg er ikke alene om å tenke slik.

Når det gjelder narsissister, må vi ikke spørre narsissisten selv om hvordan det står til, men personene rundt – det vil si ofrene, og det er mange lidende parter, koner og barn.

Det finnes en støttegruppe for kvinner som føler seg som enker. Det store flertallet opplever at faren/mannen fremdeles har en mannesjel.

En gruppe som føler seg utsatt og krenket av mannlige transpersoner, er lesbiske kvinner.

Det er mange datingsider og fellesskap for lesbiske kvinner, og det kan være at mange foretrekker rene kvinnefellesskap fordi det føles trygt, da de har dårlige erfaringer med menn. Disse har blitt hyppig besøkt av heteroseksuelle menn som identifiserer seg som «lesbiske kvinner». Lesbiske kvinner deler ikke disse mennenes selvoppfatning, tvert imot oppfatter de dem som «menn». Transkvinnene påstår de har «feminin penis», og her ser vi at uttrykket narsissisme blir aktuelt, for «feminin penis» og «lesbisk mann» er en form for gaslighting. De lesbiske kvinnene opplever transkvinnenes/mennenes nærvær som invaderende.

Jeg synes dette er såpass «psyko» at det kan få en hvilken som helst heterofil kvinne til å miste lysten på sex. De fleste menn vil trekke seg høflig tilbake når de blir seksuelt avvist, spesielt hvis objektet for begjær er en lesbisk kvinne, men ikke disse transkvinnene. De begynner å forfølge kvinnene med et narsissistisk raseri. De begynner å trakassere de biologiske kvinnene, og kaller dem for «transofob bigots», hatefulle, nazi, «Terf» og rasist.

Årsaken til at transkvinnene så gjerne vil ha sex med lesbiske kvinner, er noe de kaller for «cotton ceiling». De tror at bare de får penetrert en lesbisk kvinne, vil de bli anerkjent som en «virkelig kvinne».  Dette er syke tanker, som samfunnet skal og bør fordømme.

Disse forholdene er årsaken til at bevegelsen «Get The L Out» ble til. Angela Wild gjorde forskning for dem på hvordan lesbiske opplever møter med transkvinner, og resultatet ble forskningsrapporten «Lesbians at Ground Zero», som er en kvalitativ studie der 80 lesbiske kvinner har svart på 40 spørsmål, og har kunnet kommet med supplerende informasjon i etterkant. 66 prosent av de spurte forteller om overgrep fra transkvinner.

Kvinnene klaget til LGBTQosv-bevegelsen, og oppdaget til sin bestyrtelse at LGBTQosv-bevegelsen støttet transpersonene, og ikke de trakasserte kvinnene!! Det samme gjør et samlet presseskorps. LGBTQosv-bevegelsen beskytter altså ikke sine egne kvinner! FY SKAM!

Kvinnene opplever trakassering, trusler om vold, trusler om «doxing», de mottar nakenbilder av transpersonen, og blir utsatt for fysisk vold og voldtekt. Doxing er det samme som Tor Mikkel Wara ble utsatt for av Black Box teater i stykket «Ways of seeing».

Man snakker om å være transfob…

Jeg synes faktisk at det er all grunn til å være redd for aggressive autogynofile menn som opplever seg som lesbiske kvinner! Spesielt hvis de skal få full tilgang til alt av fellestoalett, dusjer og garderober som er forbeholdt kvinner. Jeg opplever ikke norske kvinner som spesielt pripne, men det er en vesensforskjell mellom å gå i badstue med høflige menn og kvinner, der hver respekterer sin plass, og det å dusje med en lett krenkbar mann, med farlige seksuelle fantasier og dårlig vurderingsevne.

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!