Kommentar

Svært ofte undres jeg over hva og hvem som blir løftet frem på Dagsrevyen, og hva som forblir unevnt. Andre helgen i januar gav meg enda en påminnelse om dette, et eksempel som meget vel kan tjene som utgangspunkt for en refleksjon over norske mediers seleksjonskriterier for hva de velger å dekke og hvordan. 

Hovedpersonen var ingen ringere enn herr Arnold Schwarzenegger himself, utvilsomt litt gråere og gustnere i oppsynet enn da jeg så ham sist (vi blir alle eldre med årene), men utvilsomt fremdeles «an opinionated gentleman» hvis oppfatninger NRK altså fant det for godt/formålstjenlig å spre ut over den norske Dagsrevy-menigheten. Det gjaldt naturligvis stormen av Bastillen – rettelse: Capitol Hill – i den amerikanske hovedstaden 6. januar. Gjerder ble klatret, vindusruter knust og demonstranter trengte seg inn, de aller fleste av dem tydeligvis (jeg tar et prinsipielt forbehold om at bildene vi er blitt vist, virkelig er representative) misnøyde Trump-tilhengere som på denne måten ville straffe eller påvirke den Demokrat-dominerte Kongressen som ikke delte Trumps oppfatning av november-valget som fusk og fanteri. Angrepet mot en av USAs viktigste demokratiske institusjoner var svinaktig, derom kan det ikke herske tvil. Slik skal man ikke drive politikk i et sivilisert land!

Dette var naturligvis også herr Schwarzeneggers mening om saken, men mannen stoppet ikke der, langt ifra. The Terminator, som sant å si ikke tidligere har utmerket seg som noen fremstående kjenner av Europas politiske historie det jeg har merket, fant det for godt å rulle frem de aller største kanonene i sitt retorisk-politiske artilleri: Angrepet på Kongressen hadde vært USAs krystallnatt, intet mindre, altså amerikansk høyrefascistisk bermes forsøk på å utrydde sine aller mest hatede motstandere i ett voldelig kupp. 

Krystallnatten – eller pogromnatten; på tysk brukes ofte sistnevnte for at ikke ordet skal lyde bagatelliserende – er betegnelsen på sjokkangrepet nazistene natten mellom 9. og 10. november 1938 rettet mot Tysklands og Østerrikes jøder. Ifølge Wikipedia ble 1400 synagoger brent ned, over 7500 butikker eiet av jøder ble vandalisert, 91 jøder ble drept direkte og 30.000 andre ført til konsentrasjonsleir. Etter hendelsen ble de angrepne dessuten ilagt en kollektiv bot svarende til 4000 mark per jøde. Herjingene ble i hovedsak gjennomført av de erfarne gatekjemperne tilhørende Sturmabteilung (SA), men støtten fra det på dette tidspunkt statsbærende Nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP) var åpenbar og klart uttalt. At Krystallnatten ikke innebar slutten på nazismens antisemittiske grusomheter, tør være velkjent. 

Med denne hendelsen er det altså at Schwarzenegger valgte å sidestille Trump-tilhengernes angrep mot Kongressen, en historieversjon og -parallell som NRK tydeligvis stilte seg bak med skadefryd (nå skal endelig den oransje mannen få som han fortjener!) og begeistring. Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne for å påpeke at sjelden har en sammenligning vært mer bisart haltende enn den demagog-paret Terminator/NRK brakte inn i de tusen hjem.

Så vidt jeg har kunnet lese meg til, mistet fem personer livet i forbindelse med stormingen av Kongressen, og noen titalls ble mer eller mindre alvorlig skadet. Dette er selvsagt for mange i begge gruppene, ingen tvil om saken, men i sammenligning med Krystallnattens antall ofre blir tallet likevel svært lavt. Blant de fem omkomne fantes én politimann; han døde av hodeskader han fikk i kamp med inntrengerne. De fire øvrige var en ung kvinne som ble skutt av politiet, mens tre andre demonstranter/opprørere døde av det som ser ut til å ha vært enten skader eller akutt sykdom (hjerte- eller hjerneslag) oppstått mens tumultene pågikk. Rent kvantitativt er det altså rett ut sagt forvrøvlet å omtale hendelsen som USAs krystallnatt; selv et minimum av historiekunnskap burde være tilstrekkelig til å unngå en slik overspent sidestilling av to begivenheter.

Nå skal jo ikke antallet døde og skadde være eneste kriterium når man velger å løfte frem historiske paralleller, så la oss se på noen andre faktorer som kanskje kunne bidra til enten å begrunne Schwartzenegger/NRKs likhetspåstand eller motsatt, forsterke konklusjonen om at den var urimelig. Plassen tillater ikke mer enn en gjennomgang i tilnærmet stikkordsform.

Høyresiden stod bak? Greit, om man oppfatter den nasjonale sosialismen som en høyrebevegelse, hvilket de fleste gjør, så gir dette mening. Angrepet var rasistisk? Selv om Trump-hatende politikere som Nancy Pelosi og Joe Biden har forsøkt å brennemerke angrepet på Kongressen som gjennomført av en mobb «who value their whiteness higher than the American democracy», så kan jeg ikke se stort av validitet i slike påstander. Trump-tilhengerne (det var faktisk 74 millioner amerikanere som stemte på ham i november) kommer fra alle etniske grupper. Også de såkalte høyreekstreme organisasjonene som mediene ynder å skremme barna med (Proud Boys og hva de nå heter), har åpenbart medlemmer med rett så variabelt melanininnhold i huden. Dersom vi begrenser rasismeanklagen til den spesifikke formen som var med på å definere nettopp nazismen, så skal det svært mye til for å påstå at antisemittisme i dag særpreger dem med ståsted på den politiske høyresiden, det være seg i USA eller Europa. Akkurat de tilbøyelighetene finnes nok snarere hos dem som er fylt av Det Gode Hatet, det som syder så varmt og inderlig innen den nye og mektige venstresiden på begge sider av Atlanteren. Endelig vil jeg nevne den prinsipielle forskjellen mellom et statsstyrt (via NSDAP og SA) «folkelig» opprør mot en viss samfunnsgruppering, jødene, og et opprør nedenfra av «deplorables» mot selve symbolet på samfunnsmakten, altså Kongressen. Man kan godt hevde – jeg synes med rette – at Trump med ukloke ord og ditto adferd de siste to og en halv månedene før den formelle maktovertagelsen beredte grunnen for opptøyer som de vi så på Capitol Hill, og at dette er dypt klanderverdig, men selv etter fire år som president hadde mannen aldri kontroll over dypstaten. Også hva dette angår er forskjellen mellom Tyskland 10. november 1938 og USA 6. januar 2021 mildt sagt himmelropende.

Som allerede mer enn antydet, så forbauser det meg ikke at herr Schwarzenegger omgås med historien på en historieløs måte; jeg forventer ikke stort av ham. Men hva kan grunnen være til at NRK så tilsynelatende tanketomt gjør seg til mikrofonstativ for mannens parallellfabling? Det må da blant Dagsrevyens mange medarbeidere finnes folk som forstår at Schwarzeneggers påstander ikke bare er kvantitativt overspente, men som også umiddelbart innser de kvalitative forskjellene mellom de to hendelsene? Selvsagt gjør det det, men hva er det da som foregår?

Forklaringen er neppe mer komplisert enn at vi opplever enda en omdreining av skruen som doserer og regulerer rikskringkastingens foretrukne samtidsnarrativ både hva gjelder det store utland og her hjemme. Faktisk.no – som for øvrig Venstres nylig avgåtte la Grande mener bør belønnes med Fredsprisen, hör och häpna – har gjennom sin praksis vist at de først og fremst setter seg fore å granske høyresidens virkelighetsforståelse, ikke den rådende konsensus formidlet fra Marienlyst og Akersgata, så kritikk derfra behøver man ikke frykte. Den offisielle linjen i vårt land, akseptert av både den politiske og mediale eliten under de siste fem år, er jo at Trump ikke bare er dum, men også ond og farlig, og i dette fiendebildet passer selv grovheter som Krystallnatt-parallellen inn. Da bryr man seg ikke stort, antagelig, for «Hovedsida er bra, ass’» som det het den gang da dagens journalisters lærere var unge og revolusjonære. Også i dette eksempelet må virkeligheten og sannheten bøye seg for det som er politisk opportunt, det som passer inn i den foretrukne totalfortellingen.

Det er likevel ikke fritt for at jeg finner akkurat denne typen urimelighet spesielt frastøtende. Man skal helt enkelt ikke besudle og misbruke jødenes lidelser under nazismen ved å trekke trivialiserende sammenligninger med vestlig nåtidspolitikk. Ett sted burde grensen gå, skjønt så er åpenbart ikke tilfellet. De som gjør dette, altså utnytter antisemittismens historie samtidpolitisk, er de samme som tar lett på påstander fra «progressive» om at «dagens israelere behandler palestinerne slik 30-tallets tyskere behandlet jødene».  

Slike sammenligninger er kunnskapsløse og uberettigede, men de er først og fremst nedrige. Det blir ingen krystallnatt bare ved at vindusglass knuses. Den tidligere østerrikeren Schwarzenegger burde skamme seg, men det burde sannelig også NRK og deres medløpere. Det har åpenbart vært for fristende å løfte pistrestemmen og rope med mens blodtåka lå tett over feltet, men nettopp da burde politikere og journalister verdt sitt salt vise større tilbakeholdenhet enn det som nå var tilfellet.

 

 

 

Kjøp Mimisbrunnrs samlede som E-bøker her