Notert

Høyesterettsbygningen i Oslo. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix.

Miljøaktivister landet over biter trolig negler fram til tirsdag. Da faller Høyesteretts dom i det mye omtalte klimasøksmålet.

Klokken 9 tirsdag morgen vil landets øverste dommere avsi den historiske dommen – om staten brøt Grunnlovens paragraf 112, den såkalte miljøparagrafen, da den i 2016 tildelte lisenser for oljeboring i deler av Barentshavet.

Natur og Ungdom og Greenpeace står bak klimasøksmålet, med støtte fra Naturvernforbundet og Besteforeldrenes Klimaaksjon. De mener at Norge ikke kan pumpe opp mer olje fra havbunnen dersom verden skal unngå dramatiske klimaendringer.

– Tar ikke ansvar
– Vi saksøker staten fordi politikerne ikke tar nok ansvar for å kutte norske utslipp raskt nok, sa leder Frode Pleym i Greenpeace Norge da Høyesteretts behandling av saken startet i begynnelsen av november.

Miljøvernerne mener at lisenstildelingene ikke er i tråd med Norges forpliktelser innunder Parisavtalen, der målet er å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Derfor har de villet stille staten til veggs i retten.

Men i både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett tapte de saken.

Sistnevnte slo også fast at domstolene bør være tilbakeholdne med å overprøve vedtak som er truffet gjennom grundige politiske prosesser i regjeringen og Stortinget.

En knapp på seier
Miljøorganisasjonene holder likevel en knapp på at de skal få medhold i Høyesterett.

– Våre advokater var svært overbevisende i Høyesterett om at Norge ikke kan skjerme oljeproduksjonen fra Norges klimaansvar, og jeg har derfor stor tro på at dommen kan gå i vår favør, sa leder Therese Hugstmyr Woie i Natur og Ungdom fredag.

En seier i Høyesterett kan bety en enorm forskjell for fremtiden til dagens unge, påpeker hun.

– Vi har et kort tidsvindu nå hvor vi kan bremse fossil energi nok til å unngå de verste klimaendringene.

I både Nederland og England har lignende klimasøksmål vunnet fram i retten.

Delseire
Miljøorganisasjonene peker også på at de vant noen delseire i lagmannsretten. Blant annet slo retten fast at Norge er ansvarlig for utslippene av klimagasser fra norsk olje og gass som er eksportert til andre land, og at miljøparagrafen er en rettighet folk har.

I forkant av Høyesteretts behandling av saken dukket det også opp nye dokumenter fra saksbehandlingen i Oljedirektoratet (OD) og Olje- og energidepartementet, blant annet et OD-notat fra mars 2013 om verdien av de ennå uoppdagede oljeressursene i Barentshavet Sørøst.

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted har måttet medgi at notatet er relevant for saken.

Miljøorganisasjonene anklager dermed staten for feil i saksbehandlingen, ettersom det manglet en analyse av den såkalte nåverdien av eventuelle oljefunn.

 

Fakta om klimasøksmålet

* Miljøorganisasjonene Natur og Ungdom og Greenpeace har saksøkt staten for å bryte Grunnlovens miljøparagraf (§112) ved å åpne for å lete etter olje i deler av Barentshavet, ettersom det er kjent at forbrenning av olje og gass ødelegger klimaet.

* Organisasjonene har også saksøkt staten for brudd på menneskerettighetene, nærmere bestemt Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 2 og 8 om retten til liv og retten til privatliv og familieliv.

* Det er utvinningstillatelsene som ble gitt i juni 2016 som er grunnlaget for saken. Disse omtales som 23. konsesjonsrunde. Det ble gitt ti tillatelser, tre av dem i Barentshavet sørøst, som fram til 2013 var stengt for oljevirksomhet. Til sammen er det snakk om 40 såkalte blokker.

* Etter dette har det vært gjennomført ytterligere to konsesjonsrunder. I 2018 ble det gitt 12 utvinningstillatelser i Barentshavet og Norskehavet. I november i år lyste oljeminister Tina Bru (H) ut åtte nye leteområder med i alt 125 blokker i Barentshavet.

* Grunnlovens miljøparagraf lyder slik:

«Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.

Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.

Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.»

 

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!