I Sverige er «problemene» blitt så store at innvandringsliberale foreldre gjør helomvending: Når endring av skolegrenser eller overføring til gode skoler rammer egne barn, forsvarer de barnas skoler med hud og hår. Hvorfor er det først når konsekvensene blir personlige at liberale politikere reagerer? Betydde ikke andre folks barn noenting?