Nytt

– Det skapes et bilde av negativ kjøpekraft i 2020, men det er ikke riktig, sier KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad nekter å godta Pensjonistforbundets fremstilling. Han viser til at alle pensjonister får økt kjøpekraft i år – etter skatt.

– Det skapes et bilde av negativ kjøpekraft i 2020, men det er ikke riktig, sier KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad til NTB.

– Pensjon og beregninger av kjøpekraft er komplisert. Men reelt sett er det du sitter igjen med etter skatt, det du har å bruke, fremholder barne- og familieministeren.

Det ble mye bråk da trygdeoppgjøret ble lagt fram sist uke.

Tallene viste at pensjonistene trolig får redusert sin kjøpekraft for femte gang på seks år, i år med 0,15-0,2 prosent. Forutsetningen er at prisveksten blir omtrent som ventet.

Fikk ekstrapott

Men hvis man inkluderer skatt i regnestykket trekker Ropstad fram følgende hovedpunkter, basert på tall fra Finansdepartementet:

* Etter skatt får alle typer alderspensjonister økt kjøpekraft.

* Hvor stor denne veksten er, varierer med pensjonsnivå. Veksten er typisk høyest for enslige og for de laveste pensjonene.

* Pensjonister ble gitt skattelettelse i 2020-budsjettet, og de kommer derfor bedre ut etter skatt enn før skatt.

* Alle typer minstepensjonister kommer bedre ut enn oppgjøret isolert sett skulle tilsi, fordi minstepensjonister reguleres høyere enn øvrige alderspensjoner.

* Gifte minstepensjonister får uendret kjøpekraft før skatt, mens enslige minstepensjonister får økt kjøpekraften med 1,3 prosent før skatt. Årsaken til at enslige kommer best ut, er at de fikk en særskilt økning i pensjonen på 4.000 kroner fra 1. september i fjor.

Etterlyser anstendighet

Pensjonistforbundets generalsekretær Harald Olimb Norman reagerer kraftig på Ropstads utspill.

– Det må være en viss anstendighet i det som kommer, sier han til NTB.

– I et trygdeoppgjør er det lønnsveksten som er utgangspunktet. Man trekker aldri inn skatt i et lønnsoppgjør, og det skal heller ikke skje i trygdeoppgjøret, fremholder Olimb.

Han sier regjeringen gjerne må komme med skatteargumenter i andre situasjoner gjennom året, men ikke i sammenheng med trygdeoppgjøret, som altså fastsetter pensjon.

Olimb viser til at heller ikke økte avgifter kan trekkes inn som et argument. Flate avgiftsøkninger slår som kjent relativt hardere ut for folk – og pensjonister – med lavere inntekter, fordi de utgjør en større del av inntekten.

Generasjonsregnskap

Grunnen til at pensjonistene får svakere kjøpekraftsutvikling enn lønnsmottakere, er en regel som kom med pensjonsreformen i 2011. Den sier at pensjonen skal reguleres i takt med lønnsveksten, minus 0,75 prosent.

Levealdersjustering – at alderspensjonen blir justert etter forventet levealder for hvert årskull – var et annet hovedgrep.

– Hensikten er en byrdefordeling mellom generasjonene for å sikre dagens pensjonister økt kjøpekraft, men også mulighet for å kunne betale ut pensjon på en god måte i fremtiden, sier Ropstad.

En kommisjon ser nå på mulige endringer i ordningen.

Kan få etterspill

Trygdeoppgjøret kan få et etterspill i Stortinget i høst, ettersom Frp i januar gikk ut av regjeringen.

Frps landsstyre sluttet seg sist helg til et krav om å «sikre en økonomisk bedring for pensjonistene i årets budsjettbehandling». Regjeringen skal i høst forhandle med Frp om neste års statsbudsjett.

Utdanningsforbundet og Fagforbundet har bedt opposisjonen på Stortinget om å tvinge regjeringen til å sørge for at pensjonistene ikke igjen blir lønnstapere.