Nytt

Høyesterett må tåle skarp kritikk fra granskerne som har undersøkt trygdeskandalen. – Høyesterett tar utvalgets konklusjon og vurderinger alvorlig, sier høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix

Heller ikke Høyesterett slipper kritikk fra Nav-utvalget: Det er alltid kritikkverdig dersom Høyesterett domfeller uten hjemmel for straff, fastslår granskerne.

I rapporten Blindsonen retter utvalget som har gransket trygdeskandalen, krass kritikk mot alle involverte organer, også Norges høyeste domstol.

«Heller ikke Høyesterett så noe problem med å ilegge en person fengselsstraff for å ha oppholdt seg i et annet EØS-land uten Navs tillatelse, i perioder det ikke var noen oppfølging å delta på», heter det i rapporten.

«Uavhengig av hvor tilgjengelig regelverket var, mener utvalget det alltid er kritikkverdig dersom Høyesterett domfeller uten hjemmel for straff. Utvalget mener derfor det er kritikkverdig at Høyesterett ikke så og problematiserte det underliggende EØS-rettslige spørsmålet i HR-2017-560-A», skriver utvalget.

Kritikken av Høyesteretts behandling i 2017 av den konkrete saken i Nav-komplekset ble først omtalt av Rett24 onsdag. Saken er ifølge nettstedet forelagt EFTA-domstolen i forbindelse med gjenopptakelsen.

Idømt fengsel

De aller fleste av de 48 bedrageridommene som er identifisert i trygdeskandalen, er kun behandlet i tingretten. Én av sakene gikk imidlertid helt til Høyesterett i avdeling.

I saken fra 2016 ble en mann i 60-årene dømt til 75 dagers ubetinget fengsel i Nedre Telemark tingrett. Mannen hadde flere ganger reist til Italia mens han mottok arbeidsavklaringspenger.

Saken ble anket til lagmannsretten, og straffen ble omgjort til samfunnsstraff. Nav anket straffeutmålingen til Høyesterett, som dømte mannen til 75 dagers ubetinget fengsel for grovt uaktsomt trygdebedrageri.

Ifølge granskningen baserte Høyesterett seg utelukkende på folketrygdlovens ordlyd, selv om EØS-avtalens hoveddel har vært norsk lov siden 1994. Kjernen er at oppholdskravet ikke kan anvendes etter folketrygdlovens ordlyd, noe som ifølge rapporten kommer fram hvis man leser lovens generelle unntaksbestemmelse.

«Det gjorde ikke Høyesterett», skriver granskerne.

– Tar konklusjon alvorlig

Høyesterett tar utvalgets konklusjon og vurderinger alvorlig, fremholder høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie i en uttalelse til NTB.

– Siden saken fra 2017 er gjenopptatt og til ny behandling i Høyesterett, er det begrenset hva vi kan uttale oss om utover det. Det vi imidlertid kan si, er at både utvalgets rapport og dette sakskomplekset viser at det kan være spørsmål som er oversett eller uoppdaget, også når de kommer til Høyesterett, sier hun.

– For domstolene er behovet for økt bevissthet om at det kan være spørsmål som er oversett av forvaltningen og påtalemyndigheten, også når saken kommer helt opp til Høyesterett, det viktigste læringspunktet, sier Øie.

Internt arbeid

Nav-granskerne mener det må kunne forventes at dommerne i Høyesterett ser at et krav om opphold i Norge, med tilhørende krav til søknad om opphold i utlandet, står i et tvilsomt forhold til de reglene om fri bevegelighet EØS-retten gir grunnlag for. De peker på at dommerne i Høyesterett også støttes av en egen utredningsenhet.

– Høyesterett har allerede satt i gang et internt arbeid med ytterligere forbedringer av rutiner og retningslinjer for å sikre at vi for fremtiden er enda bedre rustet til å avdekke og fange opp spørsmål som er uoppdaget, slik at de kan bli belyst av partene under behandlingen av sakene her, sier Øie.

– Foreløpig er dette et internt arbeid som vi vil komme tilbake til resultatet av, også offentlig, og i kommunikasjonen og dialogen med blant annet aktor og forsvarer under saksforberedelsen, legger hun til.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal: