Øyfjellet, slik det kan komme til å se ut. Fotomontasje: Norconsult
Til Riksrevisjonen.
I min uvitenhet vet jeg ikke hvem eller hvor jeg skal henvende meg for at offentlige instanser skal kunne sees skikkelig etter i kortene i saker der jeg mener at lover og forskrifter summarisk blir brutt, der offentlig etat blander seg inn i prosesser og på en måte representerer utenlandsk storkapital MOT reindriftssamer (Vefsn, der tysk selskap ikke har overholdt konsesjonsbetingelsene i forhold til samene og OED allikevel gir selskapet rett til å fortsette «da det står om millionbeløp for selskapet») og der NRK bryter NRK-plakaten med velsignelse av kulturdepartementet ved å overse det hele.
Jeg viser her til et innlegg på sosiale media om saken, av ing. Bjørn Økern:
«I utgangspunktet starta EOLUS, eller Øyfjellet Wind, som det heter, med dette arbeidet for egen regning. Jeg kan jo også minne om at Aquila Capital eier Raven Projects II, som igjen eier Øyfjellet Wind AS. Med andre ord: OED ber for den tyske privatkapitalen og investorer, på bekostning av samenes rettigheter, Grunnloven § 108, reindriftslovens § 22, ILO of FN sine konvensjoner som Norge har ratifisert. For meg lukter det riksrett.»
Ja, det stinker av både denne og lignende saker der NVE og OED viser seg å være svært så aktive for å trumfe/tvinge frem vindkraftutbygging. De har selvfølgelig sine instrukser fra statsministeren. OED ber ikke, de tvinger gjennom.
Kulturdepartementet v/kulturminister har fått skriftlig klage på at NRK-plakaten neglisjeres fortløpende, men nekter å gripe inn da de mener det er opp til redaktør å bestemme.
NRK nekter å ta inn stoff der de blir anklaget, og det med rette, for at de tier ihjel samfunnets brudd på rettigheter som samene har til beiteområder, både i nord og i sør, og som blir varig ødelagt av vindkraftutbyggere. NRK nekter både å ta inn annet stoff enn det som vindkraftutbyggerne og deres medløpere, som seiler under falskt «miljøflagg», formidler, ELLER der NRK lager program for å vinne den delen av opinionen som ikke kjenner til ødeleggelsene av norsk natur. Det siste pga at både NRK og norsk riksdekkende media blokkerer all sann informasjon om emnet, til befolkningen. Riksdekkende aviser, både på papir og på nett, eies av store mediehus. praksis viser at de samarbeider når det gjelder å stenge vindkraftmotstandere ute fra å nå ut til folk med informasjon. Her er det pengene som snakker. Dette illustreres godt ved at ingen riksdekkende aviser er til stede i sak der Motvind Norge står mot vindkraftutbyggings-praksis. Staten har sendt inn 3 -tre- statsadvokater for å følge med (og selvfølgelig, ved å være der, fra sidelinjen påvirke at utfallet blir til statens gunst). Ingen journalister fra riksdekkende media.
Folket skal holdes uvitende. Det hadde de greid om vi ikke hadde hatt sosiale media. Det er DER informasjonen mellom folk formidles nå.
I forbindelse med vindkraftutbygginger rundt om i hele landet, er det sterke indikasjoner/bevis på at NVE ikke gjør det de skal av forarbeider før konsesjoner gis og stiller de nødvendige krav til de som søker og får konsesjon. Slike konsesjoner blir gitt summarisk til utbyggere, selv med konsekvensanalyser som i beste fall er mangelfulle, er gått ut på dato, eller gjelder helt andre turbinstørrelser enn de som blir bygget. I tillegg blir, når utbygger endrer turbinstørrelser vesentlig i forhold til søknad, tillatelse til videre arbeid gitt uten videre og uten konsekvensanalyse for de nye turbinstørrelsene. Krav om økonomiske garantier til opprydding og tilbakestilling til slik området var før arbeidene tok til, etter at konsesjonstiden tar slutt, kreves ikke.
Denne delen av statsadministrasjonen ser ut til å tenke «strategisk» i form av stadig nye måter å sno seg frem på for å få gjennom vindkraftprosjekt. Det vises bl. a. ved at da det kom inn enormt mange protester, skrotet OED den samlede planen for vindkraftutbygging. I stedet dukker det nå stadig nye måter å få gjennom prosjektene på, eksempelvis ved at frister til å protestere er for korte, hvem som kan uttale seg, osv.
Kommuner overkjøres til fordel for utenlandsk storkapital. EU-regler om avstand fra bebyggelse til nærmeste vindturbin, regler som Norge har implementert, ignoreres. Den store graden av kameraderi som helt tydelig er mellom statsadministrasjonen og utbyggersiden og setter kommunestyrevedtak i sjakk matt, er så ødeleggende for samfunnet vårt, at folk flest nå snakker om Mafia- tendenser. Tidligere energiministere, toppolitikere, folk som nå sitter i tilbaketrukket i høye stillinger som grå eminenser og trekker i trådene gjennom de uformelle nettverk som alle vet eksisterer, men ingen vil gjøre noe med, styrer hele energisektoren vår. Se hvordan Trønder Energi tydeligvis trakk i trådene som synes vevd til fylkesmannen i Sør-Trøndelag i forbindelse med avgjørelsene på Frøya.
Naturmangfoldloven brytes systematisk. Vindturbinanlegg plasseres i områder der rødlistede arter lever og hvor det ellers er store restriksjoner mot ethvert inngrep. De plasseres også bare noen meter fra grensen til naturvernområder, arkeologiske funn på Frøya raseres uten videre av utbyggers gravemaskiner, uten at myndighetene griper inn. Politiet blir innleid av utbygger på Frøya for «å holde orden», der de i mange tilfeller oppfører seg på en måte som mer minner om Gestapo enn om norsk politi. Der hindrer de også folk å ferdes i store områder utenfor selve anleggsområdet slik at de hindres i å dokumentere ulovligheter begått av utbygger. Utallige politianmeldelser mot utbygger på Frøya, blir summarisk henlagt av politiet.
Tiden er nå overmoden for at de organer som har ansvaret for å kontrollere at myndighetene våre følger vedtatte spilleregler, trer i aksjon.
Ut fra hjemmesiden til Riksrevisjonen, der alt av det jeg har nevnt ovenfor synes å høre inn under deres ansvarsområde, ber jeg nå Riksrevisjonen om å gå inn i hele det sakskomplekset/sakskompleksene jeg har nevnt i denne korte (og sikker usammenhengende) redegjørelse. Skal vi som folk fortsatt kunne få tillit til våre styresmakter, er det av overveldende viktighet at det blir ryddet opp i den ukulturen som vi nå erfarer og har fått et innblikk i. Jeg bruker ordet ukultur. Svært mange, meg inkludert, ønsker å bruke ordet korrupsjon.
Ålesund, den 14. mai 2020
Mvh
Jan-Erik Andersen
Innlegget ble først postet på Motvind Norges Facebook-side, og er gjengitt med forfatterens vennlige tillatelse.
