Gjesteskribent

Fra en fabrikk for produksjon av smittevernutstyr som ansiktsmasker og beskyttelsesdrakter i Ürümqi i den kinesiske Xinjiang-regionen den 27. januar 2020. Foto: cnsphoto via Reuters / Scanpix.

Mens koronaviruset herjer over Europa, rapporteres det fra stadig flere land at enormt mye medisinsk utstyr som er donert eller kjøpt fra Kina for å bekjempe pandemien, har mangler og ikke kan brukes.

Avsløringene nærer mistro til PR-fremstøtene som Kinas president Xi Jinping og kommunistpartiet hans gjør for å fremstille Kina som verdens nye humanitære supermakt.

Den 28. mars så Nederland seg nødt til å tilbakekalle 1,3 millioner ansiktsmasker som var produsert i Kina, fordi disse ikke oppfylte de sikkerhetsmessige minstestandardene for helsepersonell. De såkalte KN95-maskene er et rimeligere kinesisk alternativ til den N95-masken laget etter amerikansk standard, som for tiden er mangelvare rundt om i verden. KN95 sitter ikke like tett mot ansiktet som N95, og kan dermed utsette helsepersonell for koronavirus.

Mer enn 500.000 KN95-masker var allerede blitt distribuert til nederlandske sykehus før tilbakekallingen ble vedtatt. «Da maskene ble levert til vårt sykehus, avviste jeg dem umiddelbart», sa en ansatt ved et sykehus til den nederlandske allmennkringkasteren NOS. «Hvis disse maskene ikke forsegles ordentlig, kan viruspartiklene ganske enkelt passere gjennom. Vi kan ikke bruke dem. De er farlige for oss.»

I en skriftlig uttalelse forklarte det nederlandske helsedepartementet nærmere:

Et første parti fra en kinesisk produsent ble delvis levert sist lørdag. Dette er masker med kvalitetssertifiseringen KN95. Under en kontroll ble det oppdaget at dette partiet ikke oppfyller kvalitetsstandarden vår. En del av det var allerede blitt levert til helsepersonell. Resten av lasten ble øyeblikkelig tilbakeholdt, og ikke distribuert videre.

En ekstra test viste også at maskene ikke oppfylte kvalitetsstandarden. Det er nå bestemt at hele forsendelsen ikke skal brukes. Nye forsendelser vil bli gjenstand for flere tester.

Den 17. mars meldte den nederlandske avisen NRC Handelsblad at Nederland bare hadde noen få dagers forsyninger med masker: «Alt håp er nå prisgitt det ene lasteflyet fra Kina onsdag.» Den undermåls kvaliteten på maskene levert fra Kina har satt Nederland i en særdeles vanskelig situasjon. En talsperson for et sykehus i Eindhoven sa at kinesiske leverandører selger «mye søppel … til høye priser».

I mellomtiden avslørte helsedepartementet i Spania den 26. mars at 640.000 koronavirustester som det hadde kjøpt fra en kinesisk leverandør, var defekte. Testene, produsert av Shenzhen Bioeasy Biotechnology Company i Guangdong-provinsen, hadde en nøyaktighet i påvisningsgraden på under 30 %.

Den 2. april meldte den spanske avisen El Mundo at den hadde mottatt lekkede dokumenter som viste at Bioeasy hadde løyet om testenes nøyaktighet for den spanske regjeringen. Bioeasy hadde skrevet at testene hadde en nøyaktighet i påvisningsgraden på 92 %.

Også den 2. april avslørte den spanske regjeringen at flere millioner koronavirustester som var blitt levert til Spania den 30. mars av en annen kinesisk produsent, også var defekte. Testene brukte tilsynelatende fem–seks dager på å oppdage om en pasient er smittet med koronavirus, og var derfor ubrukelige til å diagnostisere sykdommen raskt nok.

Den 25. mars kunngjorde Spanias regjering at den hadde kjøpt medisinske forsyninger fra Kina 432 millioner euro, og at kinesiske leverandører hadde krevd forskuddsbetaling for å levere. Den spanske helseminister Salvador Illa sa:

Vi har kjøpt og betalt for 550 millioner masker, som begynner å komme frem nå og vil fortsette å komme i løpet av de neste åtte ukene. 11 millioner hansker kommer i løpet av de neste fem ukene. Når det gjelder hurtigtester, har vi skaffet 5,5 millioner av dem til mars og april. I tillegg vil vi motta 950 respiratorer i tiden april til juni. Vi er i ferd med å ordne innkjøp av mer utstyr.

Det er slett ikke klart hvordan den spanske regjeringen vil kunne garantere kvaliteten på disse nye masseinnkjøpene, eller hvordan de ville kan få erstatning hvis produktene fra Kina igjen skulle være undermåls.

Den 28. mars kunngjorde den franske regjeringen, som tilsynelatende bare har noen ukers forsyninger med utstyr, at den hadde bestilt mer enn en milliard ansiktsmasker fra Kina. Det er uklart om problemene med kvalitetskontrollen som andre europeiske land opplever, vil påvirke Frankrikes innkjøpsplaner.

Andre land i og utenfor Europa har også kritisert kvaliteten på det medisinske utstyret fra Kina:

Slovakia: Den 1. april sa statsminister Igor Matovič at mer enn en million koronavirustester levert fra Kina mot kontant betaling på 15 millioner euro var unøyaktige og ikke i stand til å avdekke Covid-19. «Vi har et digert lass med tester vi ikke kan bruke», sa han. «De burde bare blitt kastet rett i Donau.» Kina anklaget slovakisk helsepersonell for å ha brukt testene på feil måte.

Malaysia: Den 28. mars mottok Malaysia en forsendelse med medisinsk utstyr donert fra Kina bestående av prøvesett, ansiktsmasker for helsepersonell, kirurgiske masker og annet personlig verneutstyr. En høytstående tjenestemann i helsedepartementet, Noor Hisham Abdullah, sa at testsettene ville bli evaluert for nøyaktighet etter at tidligere testsett fra Kina var blitt funnet mangelfulle: «Dette er et annet merke enn det vi testet tidligere. Vi vil vurdere det nye testsettet, som er FDA-godkjent. Jeg ble forsikret av den kinesiske ambassadøren om at dette er mer nøyaktig enn det andre vi testet.» Abdullah hadde tidligere uttalt at nøyaktigheten til de kinesiske testene «ikke var særlig god».

Tyrkia: Den 27. mars sa den tyrkiske helseminister Fahrettin Koca at Tyrkia hadde prøvd ut noen kinesiskproduserte koronavirustester, men myndighetene «var ikke fornøyd med dem». Professor Ateş Kara, medlem av det tyrkiske helsedepartementets arbeidsgruppe for koronavirus, la til at partiet med testsett bare var 30 til 35 % nøyaktig: «Vi har prøvd dem. De fungerer ikke. Spania har gjort en stor tabbe ved å bruke dem.»

Tsjekkia: Den 23. mars meldte det tsjekkiske nyhetsnettstedet iRozhlas at 300.000 koronavirus-testsett levert av Kina hadde en feilrate på 80 %. Det tsjekkiske innenriksdepartementet hadde betalt 2,1 millioner dollar for settene. Den 15. mars avslørte tsjekkiske medier at kinesiske leverandører hadde svindlet Tsjekkias regjering, etter at den hadde forskuddsbetalt leveranser av fem millioner ansiktsmasker, som visstnok skulle ha blitt levert den 16. mars.

Den 30. mars oppfordret Kina europeiske land inntrengende til ikke å «politisere» bekymringene for kvaliteten på medisinske leveranser fra Kina. «Problemer bør løses på ordentlig vis basert på fakta, ikke på politiske tolkninger», sa utenriksdepartementets talskvinne Hua Chunying.

Den 1. april valgte Kinas regjering en ny kurs, og kunngjorde at den skjerpet tilsynet med eksporten av testsett for koronavirus produsert i Kina. Kinesiske eksportører av tester for koronavirus må nå skaffe seg en sertifisering fra den nasjonale administrasjonen for medisinske produkter for å bli klarert av kinesiske tollmyndigheter.

I mellomtiden kunngjorde den kinesiske telekommunikasjonsgiganten Huawei at den ville slutte å donere masker til europeiske land som følge av angivelig nedsettende kommentarer fra EUs utenrikssjef Josep Borrell.

Den 24. mars hadde Borrell skrevet i en bloggpost at Kina både førte en «politikk for sjenerøsitet» og deltok i en «global kamp om fortellinger».

Den 26. mars sa en representant for Huawei til den Brussel-baserte nyhetstjenesten Euractiv at selskapet ville avslutte donasjonsprogrammet på grunn av Borrells kommentarer, da det ikke ønsket å bli involvert i et geopolitisk maktspill mellom USA og Kina.

Den 28. mars betalte Huawei for annonsørinnhold i publikasjonen Politico Europe. Der skrev Huaweis hovedtillitsvalgte for EU, Abraham Liu, følgende:

La meg gjøre det klart at vi aldri har prøvd å skaffe oss reklame eller gjenytelser for det vi gjør i noe land. Vi valgte bevisst ikke å offentliggjøre noenting. Hjelpen vår kommer uten betingelser, og er ikke en del av noen forretnings- eller geopolitisk strategi, slik noen har antydet. Vi er et privat selskap. Vi prøver å hjelpe mennesker etter beste evne. Det er alt. Det finnes ingen skjult agenda. Vi vil ikke ha noe i retur.

Den 30. mars meldte BBC at Huawei opptrådte som om ingenting egentlig hadde forandret seg siden krisen med koronaviruset begynte:

Dette kan være naivitet fra selskapets side. Selv om ingenting egentlig har forandret seg når det gjelder tekniske og sikkerhetsmessige spørsmål rundt Huawei-utstyr, er det politiske klimaet for selskapet absolutt blitt verre.

En sak i Mail on Sunday sist helg hevdet at Downing Street advarte Kina om at landet «hadde et oppgjør i vente» for sin håndtering av koronaviruset.

Og det vil sannsynligvis styrke de parlamentarikerne som har sagt til regjeringen at ingen kinesiske selskaper bør få noen rolle i Storbritannias kritiske vitale infrastruktur.

Den 29. mars meldte den britiske avisen Daily Mail at Storbritannias statsminister Boris Johnson og hans allierte i parlamentet hadde «snudd seg mot» Kina på grunn av krisen med koronaviruset:

Statsråder og høytstående tjenestepersoner i Downing Street sa at kommuniststaten nå står overfor et «oppgjør» for håndteringen av utbruddet, og risikerer å bli en «pariastat».

De er rasende for Kinas desinformasjonskampanje, forsøkene på å dra økonomisk fordel av pandemien, og for de grufulle krenkelsene av dyrs rettigheter som ifølge eksperter er årsaken til utbruddet.

Den 28. januar hadde Johnson gitt Huawei en rolle i Storbritannias 5G-mobilnett, stikk i strid med USAs anstrengelser for å ekskludere selskapet fra den neste generasjonens kommunikasjonsteknologi i Vesten, som også ser ut til å kunne brukes til spionasje. London-avisen Financial Times meldte at USAs president Donald J. Trump reagerte med «apoplektisk raseri» mot Johnson i en opphisset telefonsamtale. Johnson møter nå press både fra parlamentarikere og sin egen regjering for å ombestemme seg.

Etter at kinesiske myndigheter beskyldte USA og Italia for å starte koronaviruspandemien, siterte Daily Mail en britisk regjeringskilde på følgende:

Det er en avskyelig og uakseptabel desinformasjonskampanje som pågår. De [den kinesiske regjeringen] vet at de rotet til det hele noe fryktelig, og i stedet for å ta ansvar for det, sprer den løgner.

Avisen skrev også:

Vitenskapelige rådgivere har advart Johnson om at Kinas offisielle statistikk over antallet tilfeller av koronaviruset kan reduseres med en faktor på 15 til 40 ganger.» Og hos statsministerens kontor mener man at Kina prøver å bygge sin økonomiske makt under pandemien med «utbyttende hjelpetilbud» til land verden rundt.

En større gjennomgang av britisk utenrikspolitikk er blitt skrinlagt på grunn av Covid-19-utbruddet, og den vil ikke bli gjenopptatt før virkningen av viruset kan vurderes. En regjeringskilde som står gjennomgangen nær, sa: »Det vil bli en retur til det diplomatiske tegnebrettet etter dette. En revurdering er et understatement.»

En annen kilde sa: «Det må gjøres opp status når dette er over.» Atter en annen la til: «Vreden går helt til topps.

En fremstående statsråd sa: «Vi kan ikke stå rolig og se på at den kinesiske statens ønske om hemmelighold ødelegger verdensøkonomien, for deretter å komme tilbake som om ingenting var hendt. Ikke bare gir vi selskaper som Huawei en plass i økonomien vår, men også til en kritisk del av infrastrukturen vår.»

I en artikkel i Mail on Sunday den 29. mars skrev Det konservative partiets tidligere leder Iain Duncan Smith:

Alt kan diskuteres og blir diskutert, bortsett fra én sak, ser det ut til: vårt fremtidige forhold til Kina.

I samme øyeblikk som noen nevner Kina, vrir folk seg utilpass i stolen og rister på hodet. Likevel tror jeg det er viktig at vi begynner å diskutere hvor avhengige vi er blitt av denne totalitære staten.

For dette er et land som ignorerer menneskerettighetene i jakten på sine hensynsløse strategiske mål innenriks og utenriks. Men det virker som om disse kjensgjerningene er blitt feid til side i hastverket med å gjøre forretninger med Kina.

Husk hvordan George Osborne [finansminister i David Camerons regjering fra 2010 til 2016] gjorde forholdet vårt til Kina til en hovedpillar i den britiske regjeringens politikk? Statsrådene var så fast bestemte på å øke handelen at de var rede til å gjøre alt som var nødvendig.

Jeg blir til og med fortalt at dette ble fortrolig omtalt som prosjekt Kow-Tow – et ord Collins’ ordbok definerer som «å være servil eller adlydende».

Vi var ikke alene om dette. Utallige statsledere har de siste årene har ignorert Kinas rystende oppførsel hva menneskerettigheter angår, i en blind jakt på handelsavtaler med Beijing …

Takket være prosjekt Kow-Tow er Storbritannias årlige handelsunderskudd med Kina på 22,1 milliarder pund. Men vi er ikke alene om å være i gjeld til Beijing.

For Kina har samlet opp et globalt handelsoverskudd på 339 milliarder pund. Vesten har sett med uro på at mye viktig produksjon har flyttet til Kina …

Den brutale sannheten er at Kina ser ut til å gi blaffen i reglene for normal oppførsel på alle områder – fra helsevesen til handel og fra valutamanipulasjon til innenlands undertrykkelse.

Mange land har altfor lenge bukket og skrapet for Kina i et desperat håp om å skaffe seg handelsavtaler.

Men så snart vi klarer å hanskes med denne forferdelige pandemien, er det helt nødvendig at vi alle revurderer dette forholdet, og sørger for å basere det på langt bedre balanse og større ærlighet.

 

Først offentliggjort hos Gatestone Institute den 3. april 2020.

 

Kjøp bøker fra Document Forlags utsøkte utvalg her!

Finn flere titler på forlagssiden!

Les også