Statsminister Erna Solberg møtte pressen etter at koronaloven var behandlet av Stortinget lørdag 21. mars. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
Tallene som viser permitterte og oppsagte lønnstakere i næringslivet, har en eksplosiv utvikling. Vi tør ikke tallfeste noe i skrivende stund, fordi tallene kan være innhentet av en enda verre virkelighet når dette leses.
Men det er bare arbeidstakere i privat sektor som rammes. Der blir også eiere av bedrifter utsatt for korona-virkningene. Tusenvis av bedrifter vil gå over ende, og arbeidstakere i titusentall har ingen arbeidsplass å gå tilbake til når krisen er over.
Staten har ikke sendt permitteringsvarsel til én eneste av sine 166.000 ansatte. Dette viser hva vi alltid har skjønt: Staten beskytter sine egne mot de virkningene som rammer andre. Det samme gjelder kommuner og fylkeskommuner, hvor de ansatte også finansieres av andre menneskers størknede svette.
På mange områder må den offentlige innsatsen holdes ved like og til dels også trappes opp i koronaens tid. Helsetjenestene, politiet og Forsvaret må være på tå hev. Det samme gjelder kommunale nødetater og omsorgstjenester, kraftforsyning og renovasjon – for å nevne noen virksomheter som må driftes for fullt.
Men en rekke offentlige tjenester er midlertidig avviklet. Barnehagene er stengt, men personalet er ikke permittert. Kinoene er lukket, men betjeningen er i tjeneste – med hva vet ingen. Offentlige transportselskaper har redusert rutetilbudet, men ikke bemanningen. Flytrafikken er svært liten, men statlige Avinor har ikke permittert noen av sine over 3000 ansatte. Dette burde vært gjort for dem som ikke lenger har noe å gjøre, og som ikke skjøtter beredskapsoppgaver eller driftskritiske funksjoner. Slik kunne vi fortsette oppramsingen av nedlagt virksomhet uten permitteringer.
Permitteringer vil ha begrenset økonomisk besparelse for alle offentlige kasser under ett, men gi oppmuntrende signaler til alle andre som er rammet. Under oljekrisen i 1973 var det i en periode forbudt å kjøre privatbil i helgene. Da kong Olav dro på søndagstur, tok han trikken. Mange husker bildet av ham på Holmenkollbanen. Dette var solidaritet i praksis. Kongen ønsket å dele folkets kår og lot bilen stå.
Slottet har i dag tre ganger så mange ansatte som i kong Olavs tid. Det ville gitt positive signaler om bemanningen ble redusert til et minimum når aktivitetene er det.
Det vises solidaritet også på bedriftsnivå. Trønder-Avisa er, som andre aviser, sterkt rammet av annonsetørke. Med stort inntektsbortfall har bedriften permittert medarbeidere puljevis, slik at ikke enkeltmedarbeidere tar trøkken alene. Og ledelsen har bestemt seg for å gå ned i lønn så lenge inntektsbortfallet varer.
Dette er signaler som også regjeringen bør ta til seg. Hvis statsministeren, regjeringen og Stortingets medlemmer sa som så at nå vil vi i en periode gå ned f.eks. 10 prosent i lønn, ville det knapt merkes i deres privatøkonomi, men være et tydelig signal om at de politiske lederne står skulder ved skulder med dem som har valgt dem.
Men det kommer nok ikke til å skje. Det blir som ellers: Det er de som henter sin inntekt fra et konkurranseutsatt næringsliv som skal bære byrdene. Offentlig ansatte er skjermet fra den krisen som rammer dem som skaffer til veie de inntektene offentlig sektor lever av.
Grunnloven forbyr opprettelse av nye baronier og grevskaper, og adelens privilegier ble avskaffet for 199 år siden, men siden er tydeligvis en ny adel vokst frem.
I Norge er alle like på papiret, men noen er likere enn andre.
