Terrorfaderen med sine følgere. Abu Hafs (venstre) and Abu Saif [aka Usman Khan] (høyre), flankerer Anjem Choudary (midten) påen konferanse om sharia-lover organisert av Ahl Sunnah Wal Jumah ved Cobridge samfunnshus in Stoke-on-Trent, Staffordshire, on March 15, 2009. Storbritannia høster nå fruktene av å ha latt radikaliseringen skje helt åpent. Foto: Mirrorpix/MEGA/Scanpix

Sudesh Amman (19) ble sluppet ut av fengsel selv om flere tegn tydet på at han burde blitt værende. Politiet ble derfor tvunget til å passe på ham på frifot. Et profesjonelt team klarte ikke forhindre at han gikk inn i en butikk, grep en kniv, gikk ut igjen og begynte å stikke ned folk.

Vil folk finne seg i å ha regler som gjør at farlige terrorister slippes ut før halv soningstid? Må de ha drept noen før de blir sperret inne?

However, as yesterday’s terrible events demonstrate, Amman was only prevented from causing more carnage because he was under intense and resource-heavy surveillance and licence restrictions involving potentially dozens of police, probation staff and officials.

He had been identified by the authorities as a danger but they were powerless to keep him in prison because of laws that dictated automatic release halfway through his three-year, four-month sentence.

At myndighetene er «maktesløse» er et argument som befolkningen i et demokrati neppe finner seg i.

Særlig ikke når de får høre at det er 224 terrordømte i fengsel som myndighetene også er tvunget til å slippe ut om litt.

However, it does not answer the question of what to do with the 224 terrorist prisoners currently in jail but still eligible for early release unless on life sentences.

Eller hva med de 74 terroristene som allerede er sluppet ut?

On top of that, there are 74 terrorists, already released from prisons and whose licence conditions have been reviewed and potentially toughened or expanded in the wake of Khan’s killing of two Cambridge graduates at London Bridge.

Usman Khan var i et omskoleringsprogram for jihadister og myndighetene var overbevist om at han var blitt et nytt menneske. Men Khan bare spilte.

Myndighetene i samtlige vestlige land har vært opptatt av og prioritert rettssikkerheten til terrorister. Den har gått foran hensynet til borgernes sikkerhet. Mullah Krekar er et godt eksempel.

Det kan være at den epoken nå er over med valget av Boris Johnson og Trump i USA. Det vil i så fall ha betydning for rettsoppfatningen i andre vestlige land, og synet på «hjemhenting» av IS-terrorister.

Erna og regjeringen ser kanskje ikke sammenhengen mellom det som skjedde i London søndag og hjemhentingen av IS-kvinnen, men den er der: Regjeringen satte i praksis hennes og barnas rettssikkerhet foran sikkerheten til borgerne. Akkurat som Sylvi Listhaug i sin tid hevdet om Ap. Nå var det regjeringen hun selv var medlem av, som gjorde det sammen.

Derfor sprakk regjeringen. Men problemet består.

Verktøy

Men hvilke muligheter har Boris til rådighet? Kan han putte folk tilbake i fengsel som er sluppet ut? Kan han forlenge straffene til de som ennå sitter bak murene? Nei, svarer Telegraph, britisk lov tillater ikke retroaktive lover og folk kan ikke dømmes uten bevis.

There will be calls for the released terrorists to be returned to jail but without evidence, it will be difficult. The Government would also be in breach of the law if it tried to block the automatic release of those currently in jail.

Equally, any bid to introduce retrospective legislation to keep those due for release in jail would breach a fundamental tenet of British law – and also be open to legal challenge.

Men det er åpninger for nødverge-situasjoner i lovene, og konvensjonene. Til syvende og sist koker det ned til politisk vilje.

Fortsette

Alternativet er å fortsette som i dag: Slippe dem ut og bruke enorme ressurser til å passe på dem.

That means stretched police, probation and prison services will have to devote potentially immense resources to protect the public from hundreds of terrorists already released or due for release, even before the Government can introduce laws to lengthen sentences.

Spørsmålet er om befolkningen finner seg i det. Storbritannia ser ut til å ha fått et jihadist-miljø som ikke gir seg. Jihad-litteratur selges på gaten, salafisme prekes ved universitetene. Så lenge myndighetene tillater salafisme, vil radakalisering og angrep fortsette.

Hvor hard i klypa tør Boris være? Han har en muslimsk borgermester i London som ikke gjør noe med en knivepidemi. Men som er flink til å sende politi på døren til folk som skriver noe upassende på nett.

Mister tilliten

Boris har sagt han vil utdanne og utplassere 20.000 ekstra politi for å bekjempe kriminalitet og knivstikking.  Hvis politiet må bruke store ressurser på å passe på jihadister på frifot, vil det gå ut over denne innsatsen.

Men forstår ikke Boris at det er en sammenheng mellom salafisme og knivstikking og kriminalitet? At de er del av samme fenomen?

En ny rapport viser at folk er ved å miste tilliten til rettssystemet: De melder ikke lenger saker.

As The Daily Telegraph disclosed this weekend, increasing numbers of victims of violent crime – and other offences – are turning their backs on justice and pulling out of prosecutions because of what campaigners describe as a “worrying loss of public confidence” in the criminal justice system.

Samme trend er merkbar i samtlige land hvor innvandringen har fått kriminaliteten til å eksplodere.

At folk mister tilliten til systemet er alarmerende, men det ser ikke ut til at politikerne vil forstå.

 

 

 

Streatham attack shows weakness of Boris Johnson’s crackdown on terror sentencing
Sudesh Amman was under surveillance but authorities were powerless keep him in prison because of automatic release laws

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂