Sakset/Fra hofta

Helseminister Bent Høie (H) ankommer statsministerens kontor den 20. januar 2020. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix.

Helseminister Bent Høie (H) legger lokk på helseopplysningene om sønnen til IS-kvinnen som er blitt hentet til Norge fra Al Hol-leiren i Syria.

Begrunnelsen Høie gir til TV 2, er besynderlig:

– Når det gjelder helsetilstanden til gutten, så er dette personsensitiv informasjon. Det er ikke lovlig å uttale seg om helsetilstanden om ikke de som har omsorgsansvar for gutten ønsker det, sier Høie til kanalen.

Helseministerens uttalelse reiser flere spørsmål.

For hvem er det egentlig som har omsorgsansvaret for gutten?

Det er vel grovt sett to mulige svar på dette spørsmålet. Enten er det moren selv, eller så er det noen andre som har omsorgsansvaret i morens sted med det offentliges velsignelse.

Siden familiens situasjon nå er i Norges hender, er det i praksis regjeringen som besvarer det spørsmål i egenskap av utøvende makt.

Er det regjeringens oppfatning at det er terroristen som har omsorgsansvar for gutten? Får hun beholde det ansvaret selv etter å ha sluttet seg til IS? Så hvordan kan det forsvares at barnevernet med tvang overtar omsorgen for barn som ikke har vært i nærheten av å bli mishandlet så mye som denne gutten takket være morens egne valg?

Eller er det kanskje regjeringens oppfatning at det offentlige har omsorgsansvaret?

I så fall går det ikke an å dekke seg bak det mikroskopiske fikenbladet at de som har omsorgsansvaret, ikke ønsker åpenhet om guttens helsetilstand.

For det er vi, offentligheten, Norge som har det ansvaret. De som utøver det ansvaret til daglig, er våre representanter. De kan ikke påberope seg at opplysningene er en privatsak, for de er våre tjenere.

Det handler forøvrig ikke om personsensitiv informasjon, slik Røde Kors sier, for vi vet ingenting om personen, og får sannsynligvis ikke vite det senere heller – og sånn bør det være.

Det handler snarere om politisk sensitiv informasjon. Helseministeren skyver gutten foran seg og later som om han er hensynsfull, men hensynet gjelder i virkeligheten hans egen regjering. For allmennheten har ingen interesse av å grave i guttens person, bare i omstendighetene som brakte ham og moren til Norge. Gutten er først utnyttet av moren, og nå av regjeringen.

Så ut med språket nå, helseminister: Hvem har omsorgsansvaret for terroristens barn? Hvordan er helsetilstanden til gutten?

 

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!