Kommentar

Billedlig fremstilling av Fru Justitia, rettferdighetens gudinne i romersk mytologi. I kunsten fremstilles hun ofte med bind for øynene for å vise at rettferdigheten ikke skal la seg påvirke av irrelevante ting. Bilde: Deval Kulshrestha / Wikimedia.

Biskop emeritus Gunnar Stålsett sier at reaksjonene på straffesaken mot ham vitner om at rettferdighet ikke bare er et spørsmål om jus, men også et spørsmål om moral og empati, og at Norge møter fremmede i døren med parolen «streng og rettferdig» i asylpolitikken. Det vil si at hva vi står overfor, er en ekstremt streng og urettferdig politikk. Gunnar Stålsett karakteriserer nemlig behandlingen av ureturnerbare asylsøkere som en fundamental utfordring for rettsstaten og verdiene som ligger i et humanistisk og kristent menneskesyn.

Men blir virkelig dagens asylsøkere behandlet urettferdig ut fra et kristent menneskesyn?

Det er en utfordring at vår tenkning om rettferdighet har blitt påvirket av marxistisk virkelighetsforståelse. Ideen om distributiv rettferdighet, dvs. at vi alle skal kreve og motta etter evne og få etter behov, møter derimot liten respons i kristendommen. Ut fra et kristent perspektiv skal man alltid vurdere handlingene og valgene som har ført til at noen er blitt rike og andre fattige. Hva man ser etter, er om det er blitt begått urett i noen av situasjonene i forkant, og som har ført til den situasjonen den aktuelle personen er kommet i. Det er ikke nødvendigvis urettferdig at en person klarer å bli rik, mens en annen blir fattig. Vi er ofte et resultat av våre valg. Vi kan først snakke om urettferdighet dersom det har blitt begått en urett i tidligere situasjoner. Det er riktig at våre talenter ikke er et resultat av våre valg, men hvordan vi foredler dem, er som oftest det. Og er vi rammet av uflaks er ikke det urettferdighet, noe man kan klandre andre for. Våre liv er ikke oppmålt i like deler positive og negative opplevelser på forhånd.

Filosofen John Rawls fremsa et prinsipp om forskjeller, at enhver sosial eller økonomisk ulikhet i et samfunn bare er tillatelig dersom denne forskjellen er til størst fordel for de svakest stilte medlemmene i samfunnet. Teorien finner klangbunn hos mange sosialdemokrater, men er ikke holdbar ut fra kristen tro. Kristendommen har ikke en slik materialistisk tilnærming til livet.

Det samme perspektivet må vi bruke på nasjonsnivå. En nasjons politiske forhold, økonomi, rettsvesen osv. er summen av innbyggernes valg over en lengre tidsperiode. Vi må selvsagt også se på hva andre stater har gjort overfor den aktuelle staten. Uansett skal det mye til for å kunne påstå at et land som Norge kan gjøres medansvarlig for situasjonen i for eksempel Eritrea. Selv i Russland er det uvanlig å skylde på Tyskland for de problemene landet har i dag. Fortidens urett blir bokstavelig talt fort historie.

I lys av kristen tro har man tradisjonelt vært opptatt av å bygge rettsstater der like forhold blir behandlet likt: Det har blitt oppfattet som urettferdig å behandle ulike ting likt. Det er rett og slett ikke riktig at noen skal få opphold i landet fordi de kjenner de rette personene, har bedre utdannelse enn andre søkere, eller nekter å reise hjem etter avslag. I tillegg må vi være klar over at dersom vi mener at noen blir urettferdig behandlet, innebærer det at det er begått en urett som må bøtes på. Påstanden om urettferdig behandling fører til et krav om handling fra den ansvarlige.

Jesus Kristus viste imidlertid at han kunne behandle ulike tilfeller likt. I lignelsen om arbeiderne i vingården forteller han om den sist ansatte som fikk like mye i lønn som den første. De andre arbeidernes protesterte, men som Jesus sa: de fikk alle det som var avtalt. At vi alle til slutt skal nyte godt av den samme frelse, handler imidlertid ikke om rettferdighet, men om nåde.

Gunnar Stålsett sa på sin side at rettferdighet også handlet om empati og moral. Det er riktig at rettferdighet handler om moral, men som vist overfor er det stor forskjell på forståelsen av moral hos Marx, Rawls og i kristen tro. En større utfordring er det at Stålsett bringer inn begrepet empati. Det er vanskelig å se for seg hvordan økt bruk av empati kan gi et mer rettferdig samfunn. Empati er subjektivt, og tanken på at de personer flest synes synd på, skal få avgjort saken til sin fordel, er ikke i overenstemmelse med rettferdighetsbegrepet, snarere tvert imot.

Når det gjelder ureturnerbare asylsøkere, har ikke disse blitt behandlet urettferdig av den norske stat, eller blitt behandlet i strid med et kristent menneskesyn. Vi er ikke ansvarlig for den situasjonen de er i, og de har blitt, så langt det er mulig, blitt likebehandlet med andre søkere. Vi har ikke gjort noe mot dem som gjør at de har rettferdige krav overfor oss. De har derimot fått som avtalt.

Det betyr ikke at vi som medmennesker skal la være å føle medynk med mennesker i nød, gjøre det vi kan for å gi dem opplevelse av verdighet. Det kan være svært mange forhold som gjør at en asylsøker er i en fortvilet situasjon. Men vi handler ikke empatisk av hensyn til rettferdighet. «Jeg skulle så gjerne gitt ham nåde», sa en dommer til meg om en stakkar som satt på tiltalebenken, men loven ga ham ikke mulighet til det. Dommeren syntes oppriktig synd på den kriminelle, men kunne ikke som Gunnar Stålsett la empatien komme foran loven. Det ville rett og slett ikke vært rettferdig. Hverken overfor offeret eller andre kriminelle. Dommeren kunne allikevel vise empati.

Den barmhjertige samaritan hjalp ikke offeret i veikanten ut fra rettferdighetshensyn. Hadde det vært tilfelle, hadde han ikke vært et forbilde som medmenneske, men som politiker.

Det er derfor vanskelig å komme utenom medmenneskeligheten som det bærende premiss for asylinstituttet. Men skal medmenneskeligheten overleve, er det en forutsetning at den kan trekkes tilbake og reguleres. En kristen medmenneskelighet tar hensyn til helheten, den er ikke selvutslettende, du skal elske din neste like høyt som du elsker deg selv. I det øyeblikket noen kan kreve medmenneskelighet av deg, er det nemlig du som blir gjenstand for en urettferdig behandling.





 

Kjøp Kjell Skartveits nye bok her!