Sakset/Fra hofta

Klimasaken er blitt den nye «saken» som trumfer alle andre hensyn og politikerne kappes om å innfri kravene. Fridays for future holder demonstrasjoner over hele Vest-Europa i anledning CAP25 som begynner i Madrid mandag. Her fra Taranto i Italia fredag 29. nov. Foto: Patrizia Cortellessa/Zuma/Scanpix

Norge vil gjerne være best i klassen på klimanøytralitet. Men det er skarp konkurranse. Opprinnelig var målet satt til 2050. Men det var ikke ambisiøst nok for Stortinget som i 2016 vedtok at Norge skulle bli klimanøytralt i 2030.

Det er ikke bare ekstremt, det er umulig hvis kuttene skulle kommet her hjemme. Men Norge har verdens største pengebinge og kan kjøpe seg førsteplassen ved å kjøpe utslippskvoter, dvs at norske utslipp avregnes mot kvoter i utlandet.

Men nå er ikke systemet på plass og det er ikke mulig å etterkontrollere regnskapet.

Parisavtalen forutsetter at det skal finnes slike mekanismer, men systemet er ikke på plass og regjeringen er frustrert.

Et kjernespørsmål i forhandlingene i Madrid er hvordan utslippskuttene skal bokføres.

– Det som er viktig, er at satsingene ikke telles dobbelt opp. De må faktisk komme på toppen, sier Solberg.

Det betyr at hvis Norge betaler for utslippskutt i et annet land for å nulle ut effekten av utslipp hjemme i Norge, så skal ikke det andre landet kunne telle med de samme kuttene i sitt eget regnskap.

Det tilsier strenge regler for registrering av utslipp og sporing av kvotene som kjøpes og selges.

Klimaforhandlingene gjenopptas i Madrid mandag og Erna Solberg er på plass.

Da målet om klimanøytralitet ble vedtatt, var kvotehandel en forutsetning, påpeker Solberg. Hun syns det er vanskelig å se hvordan målet skal kunne nås hvis det ikke fins noe marked å kjøpe kvoter i. (NTB)

Stortinget er ekstremt ambisiøst også på utfasing av fossildrevne biler. Grensen ved 2025 står fortsatt ved laget selv om det virker helt urealistisk. EU opererer med 2040.