Nytt

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) lover at Norge skal ta utslippskuttene hjemme. Det nekter Frp å være med på.

– I et klimaperspektiv er det ikke hensiktsmessig at kuttene absolutt må tas nasjonalt, sier Fremskrittspartiets energipolitiske talsmann Terje Halleland.

Fremskrittspartiets holdning er at kuttene må tas der de gir størst effekt per krone, forklarer han.

Det betyr ifølge Halleland at Norge må holde muligheten åpen for å betale for utslippsreduksjoner i andre europeiske land, i stedet for å ta alle kuttene selv.

Ny klimaavtale

Bakteppet er det nye klimasamarbeidet Norge og Island har fått på plass med EU.

I forrige uke ble samarbeidet formelt godkjent i EØS-komiteen i Brussel. Dermed gjenstår kun et klarsignal fra Alltinget på Island før avtalen kan tre i kraft.

Samarbeidet innebærer full fleksibilitet. I prinsippet kan Norge derfor kjøpe seg fri fra utslippsreduksjoner på hjemmebane ved å betale andre land for å gjøre kuttene på norske vegne.

Men det skal ikke skje, forsikret Elvestuen da han presenterte avtalen sist fredag.

– Vi skal kutte 45 prosent i Norge og planlegge for det, sa han.

Tvetydig regjeringsplattform

Elvestuen har ryggdekning i regjeringsplattformen fra Granavolden. Der står det at regjeringen har som mål at utslippsreduksjonene «skjer gjennom innenlandske tiltak».

Men i neste setning legges det til at Norge «om strengt nødvendig» kan benytte seg av fleksibiliteten i EUs rammeverk.

Ifølge Halleland blir det et spørsmål om hvordan man definerer «strengt nødvendig».

– Elvestuen bør være mer ærlig om hvilke mekanismer og muligheter som ligger i denne avtalen før han bastant uttrykker at alle kuttene skal tas i Norge, uavhengig av kostnad, sier Halleland.

Han mener Norge raskt vil komme i en situasjon hvor det blir for dyrt å kutte mer på hjemmebane.

– Da får du mer igjen ved å bruke pengene ute, sier Halleland, som for eksempel ser for seg at Norge kan finansiere klimaprosjekter i land som Bulgaria og Romania.

– Vi har gått med på den nye klimaavtalen nettopp fordi den tillater bruk av fleksible mekanismer.

Stor avstand

Diskusjonen vitner om et regjeringssamarbeid der splittelsen går dypt om klimapolitikk.

– Vi vet jo at Fremskrittspartiet og Venstre står langt fra hverandre på en del områder, konstaterer Halleland.

Konflikten om hvor utslippskuttene skal tas, kommer på toppen av en krangel som allerede er i gang for fullt om forvaltningsplanen for Barentshavet og definisjonen av den såkalte iskanten, som i praksis setter grensa for hvor langt nord det er tillatt med oljeaktivitet.

Venstres krav er at iskanten må flyttes sørover. Det har Halleland vanskelig for å forstå, all den tid global oppvarming fører til at mer og mer av isen smelter vekk.

– Meg bekjent er iskanten på vei nordover, og ikke sørover, sier han.

Ikke-kvotepliktig sektor

Den nye klimaavtalen med EU dekker ikke-kvotepliktig sektor, det vil si utslipp som ligger utenfor EUs kvotesystem for bedrifter, der Norge allerede har vært med i en årrekke.

Det er dermed utslipp fra transport, avfallshåndtering, landbruk, bygg og noe industri det er snakk om. Det Norge forplikter seg til, er å kutte utslippene innenfor ikke-kvotepliktig sektor med 40 prosent fra 2005-nivå innen 2030.

I Granavolden-plattformen har regjeringen frivillig skjerpet dette målet til 45 prosent.

 

 

Kjøp Hege Storhaugs bok «Islam. Den 11. landeplage» fra Document Forlag her!