Sakset/Fra hofta

Pave Frans og hans forgjenger pave Benedikt XVI. Fotografier: Vatican Media og Alessandro Bianchi / Reuters / Scanpix.

Selv nokså slappe eller distré observatører av Den katolske kirken kan ikke ha unngått å merke seg at den sittende pave Frans både i stil og substans skiller seg fra sin forgjenger Benedikt XVI.

For mens B16 f.eks. gjorde en klar grenseoppgang mot islam i Regensburg-forelesningen, er F1 mannen bak en høyst bemerkelsesverdig «brorskapspakt» med islam. B16 la stor vekt på liturgiske detaljer som F1 ser ut til å gi mer eller mindre blaffen i, og der B16 aldri brukte et ord omtrentlig, er F1 til sammenligning sleivkjeftet.

Det er vanskelig for utenforstående å få ordentlig grep på hvor mye av forskjellen som er strengt teologisk, og hvor mye som har mest å gjøre med timelige affærer. Politisk har pave Frans uansett markert seg som tilhørende den globalistiske venstresiden, ikke minst med sine stadige gjentagelser av at verden i dag trenger broer og ikke murer, mens Benedikt XVI var en umiskjennelig konservativ.

Det er ikke så overraskende at Benedikt XVI tenkte annerledes enn sin etterfølger også når det gjelder murer, men nå er det nylig blitt dokumentert også. Av et utvalg av prekenene Joseph Ratzinger holdt både før og under sitt pontifikat, som nylig er utgitt på forlaget Cantagalli med tittelen «I Sacramenti, segni di Dio nel mondo» – eller «Sakramentene, Guds tegn i verden», er det spesielt én preken som klart illustrerer forskjellen. Et utdrag gjengitt av Il Giornale lyder:

«Kirken har murer. Muren peker på den ene siden innover. Den har en beskyttende funksjon, den samler oss og bringer oss nærmere hverandre.» Uten murer, bemerker den tidligere paven, finnes det ikke dører. Og Benedikt XVI velsigner begge deler.

I et annet sitat poengterer Ratzinger at muren også beskytter en mot løgnen som bryter ned tilliten og gjør fellesskap umulig.

Murer er altså i utgangspunktet et nei som kan bli et ja, men som ikke slipper inn hva som helst. I en av prekenene til pave Paul VI på 1970-tallet ble også kirkemurene indirekte fremstilt som en god ting idet han beskrev tidsåndens skadelige innflytelse på kirken ved å si at «røyken fra satan har trengt seg inn gjennom sprekker i Herrens tempel».

Det er også verdt å merke seg at middelalderens klostre også var omgitt av murer, og noe annet ville ha vært galimatias. Det er altså ikke bare politiske enheter av typen stater som trenger murer; også Guds stedfortredere på Jorden trenger dem for å kunne gjøre sitt spirituelle arbeid.

Om Donald Trump har pave Frans sagt noe så skandaløst dumt som at den som bygger murer, ikke er kristen. Den tesen står ikke bare i diametral motsetning til det positive portrettet Benedikt XVI tegner av murer, den fører en også raskt ut i absurditeten. Det er den vi lever i nå.

Kan noen være i tvil om hvem som er den største tenkeren av de to pavene?

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.

 

Bestill Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!