Gjesteskribent

Et «jødesvin» – Judensau – er gravert inn i fasaden på kirken i Wittenberg, byen hvor Martin Luther virket. En 75 år gammel jøde har gått til sak for å få det fjernet. Men mange jødiske institusjoner i Tyskland og utenlands argumenterer for at det er en del av historien og belyser den. Det finnes et 60-tall slike fremstillinger på kirker fra middelalderen og de fleste er i Tyskand. Wolfgang Meissner 1596. Foto: German wikipedia, original upload 18. Jun 2005 by de:Benutzer:Finanzer )

Gjennom mange år har vi observert de stadig tilbakevendende og sesongpregede angrepene i norske medier på det som har med jøder og Israel å gjøre.  Det har særlig vært merkbart når det nærmer seg jul og påske, samt i agurktiden når de fleste er på ferie.  Da reserveres det spalteplass og sendetid som aldri før for å innprente i det norske folk hvilket problem det er at jødene og deres hjemland lever i beste velgående.  Denne sommeren var intet unntak.

 Sommerens mest omtalte eksempel var NRK-ledelsens lansering av en «satirisk sketsj» hvor poenget var å gjenopplive ordet «jødesvin» hos statskanalens betalende kunder.  Denne betegnelsen (Judensau på originalspråket) har vært brukt om jøder i Europa siden Middelalderen og har nærmest vært å regne som en del av vår kulturelle fellesarv.

 Forsøket vakte naturlig nok sterke reaksjoner blant publikum, men det ble heftig forsvart som fullt legitimt av NRKs underholdningsredaktør.  Det var jo ment å være morsomt og underholdende, og da kan det ifølge ham ikke være antisemittisk.  Det er påfallende og lite troverdig at ingen i NRK later til å forstå hvorfor så mange reagerer.  Vi føler oss ganske sikre på at hele stuntet var laget med overlegg som et spark til jødene.  Dummere tror vi ikke NRK-ledelsen er.  Vi har foreløpig ikke hørt noen kommentar fra NRKs ansvarlige redaktør Thor Gjermund Eriksen, men vi regner med at han har forberedt hva han vil si når saken eventuelt kommer til behandling i Kringkastingsrådet og Pressens faglige utvalg.

 Et av argumentene vi hører er at innslaget var ment som en morsomhet, og at bruken av uttrykket «jødesvin» i dette tilfellet var ment som satire og derfor slett ikke kan oppfattes som antisemittisk.  Her må vi bemerke at all karikatur er satire.  Det er ingen grunn til å sette NRKs ondskapsfulle jødekarikaturer i en annen klasse enn det vi stadig ser i andre medier.  I internasjonal rettspraksis er det allerede slått fast at å karakterisere den jødiske minoriteten som «jødesvin,» ikke er legitimt.  Det finnes imidlertid presedens for at slik omtale av mennesker er straffbar også i Norge, selv om rettspraksisen har politisk slagside og  rammer noe tilfeldig her i landet.

 For å illustrere hvor lemfeldig man i dag tar på antisemittisk «satire» i Norge, vil vi minne om at denne satireformens store mester, den tyske kollegaen til Thor Gjermund Eriksen, Julius Streicher, ble dømt til døden av krigsforbryterdomstolen i Nürnberg for sin medvirkning til Holocaust.  Hans bidrag hadde vært å publisere «underholdning,» bl.a. i form av satiriske karikaturer av jøder gjennom sin avis Der Stürmer som han var ansvarlig redaktør for.  Gjennom den daværende statens mediemonopol villedet han det tyske folk med antisemittisk grums.  Vi tror virkningen av mediemonopol neppe vil være annerledes i Norge.

 I Norge skjer det ikke noen pådømmelse i slike saker, – ikke fordi vi har avskaffet dødsstraffen, – men fordi vi ikke vil røre ytringsfriheten.  Derfor vil Thor Gjermund Eriksen og hans kolleger, i likhet med sin meningsfelle «Lysglimt Johansen,» som NRK introduserte for folket og i en serie innslag gjorde til rikskjendis i 2016, ikke bli tiltalt og straffet for noe som helst.  Jødehat som «underholdning» er «innafor» i Norge, mener NRK.

 I Norge er jøder og andre minoriteter prisgitt den enkelte ansvarlige redaktørs personlige anstendighet.  Dette har over tid vist seg å være et helt utilstrekkelig vern mot den form for mobbing som NRK og andre medier gjør seg morsomme ved hjelp av.  For disse mediene tenker kommersielt: Det gjelder å tiltrekke seg kunder og «klikk.»  Det øker markedsverdien og tilgangen til reklameinntekter.  Det norske voyeur-segmentet av tittere som tiltrekkes av slikt som jødehat, pornografi og perversiteter får sine behov i økende grad tilfredsstilt av riksmediene på nettet, inkludert statskanalen NRK.

 Fra nå av kan vi ikke lenger reagere på overtramp fra NRK ved å si opp lisensen.  Nå har våre øverste myndigheter bestemt at NRK skal finansieres over Statsbudsjettet.  Da tvinges vi til å betale for å bli mobbet.  Det minner om tilstanden under Stalin da fedre ble avkrevd betaling for den ammunisjonen som ble brukt til å henrette deres sønner.

 Vi opplever situasjonen og den utviklingen på dette området som har pågått i Norge gjennom mange år som utålelig, nedverdigende og skammelig.  Vi undres over at ikke en eneste folkevalgt politiker tør stå frem og si at nok er nok.  Er de så knuget av redsel over selv å kunne bli offer for mediefolkene de hvert år sikrer millionlønn, at de rett og slett ikke tør ta opp samfunnsproblemer som dette?  Må vi finne opp flere nyord, som politiker-skam og NRK-skam for å få gitt uttrykk for hva vi opplever, og hvor lenge kan vi i dag bruke slike ord før også vi blir utestengt fra sosiale medier og brakt til taushet?  Kunne noen i Kringkastingsrådet spørre kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen om det?

 

 

 

Av dr. Michal Rachel Suissa, leder for Senter mot antisemittisme