Gjesteskribent

Et filmprodukt fra Hollywood, Wonder Woman, har skapt interesse i norske medier på grunn av medvirkning av en norsk skuespiller.  For NRK ble det imidlertid et problem at hovedfiguren, selve superhelten i filmen, ble spilt av en jødisk skuespiller, israelske Gal Gadot.  Vi formoder at det var for å få gitt uttrykk for sin avsky mot dette valget av skuespiller at NRK 17. juni i programmet Ukeslutt publiserte et innslag med oppfordring til norske kinogjengere om å boikotte filmen Wonder Woman.

Til dette arrangementet hadde NRK invitert to etablerte Israel-boikottere som uimotsagt fikk stilt NRKs åpne mikrofon til rådighet for å propagere sine trosoppfatninger om Israel og hvorfor både landet og skuespilleren burde utestenges fra det gode selskap.  Hovedankepunktet var at den israelske skuespilleren skal ha uttalt seg kritisk til den bruken Hamas gjorde av menneskelige skjold under krigen i 2014.  NRKs inviterte ekspert på dette, den iransk-ættede islamisten Mina Adampour, kunne imidlertid både fortelle og gjenta at det var Israel som brukte menneskelige skjold under krigen.  Det skulle til og med ha vært bevist av organisasjoner som B’Tselem og Breaking the Silence, mente hun.

I dette programinnslaget, som gikk i beste sendetid en lørdag, hadde NRKs ansvarlige redaktør, Thor Gjermund Eriksen ikke engang vurdert å balansere de mange usanne påstandene om israelske forbrytelser med fakta.  Når den uhemmede løgnen fikk fullstendig fritt spillerom, og programlederen ikke engang arresterte rent personlige og rasistiske angrep fra den venstreeksteme maoisten Elling Borgersrud, gikk NRK et skritt lengre i ”grensesprengende journalistikk” enn hva vi har opplevd på dette området tidligere.  Nå tar man det for gitt og behandler det som velkjente selvfølgeligheter at Israel er en illegitim forbryterstat som begår krigsforbrytelser mot ”forsvarsløse okkuperte palestinere.”

Utviklingen i NRKs og andre norske mediers bilde av den jødiske staten er kommet til det samme stadiet som deres bilde av det jødiske folk var for 80 år siden.  Det føles ikke lenger nødvendig for dem å begrunne jødehatet.  En forklaring på at folk ikke lenger reagerer på slike usannheter er at de fleste ikke har stort andre kilder til informasjon om Israel og Midtøsten enn NRK, TV2 og NTB som er konforme i sin kritiske, nedlatende og usanne omtale av den jødiske staten og unnskyldende i sin omtale av Israels fiendtlige naboer.  Denne politiske ensrettingen setter nettopp slike spor i samfunnet som det famøse programmet avslørte.

Mediene har i mange år spilt en viktig rolle i omformingen av Norges Midtøsten-politikk.  En vedvarende strøm av tendensiøs og til tider utspekulert og bent frem løgnaktig fremstilling av den jødiske statens politikk og forhold til naboene, hovedsakelig formidlet av utvalgte ”eksperter” gjennom NRK, TV2 og til avisene fra NTB, har greid å skape en politisk opinion i landet med anti-israelske stemninger som leder tankene hen på tilstanden i mellomkrigstiden.  Denne endrede holdningen til Israel har også gitt seg utslag på myndighetsnivå.  Man får en tydelig opplevelse av at norsk Midtøsten-politikk i stor grad er mediestyrt, og resultatet ble godt dokumentert av Holocaust-senteret for noen år siden.

I Norge har massemediene en innflytelse over det politiske liv som er uvanlig i vestlige land hvor det også finnes ideologisk frie medier som ikke er politisk bundet av offentlig pressestøtte.  Den ”fjerde statsmakt,” pressen, legger ikke skjul på sin iver etter å detaljstyre landet, og synes ikke at mangelen på demokratisk mandat er et problem.  Norge er et lite språkområde som er dominert av et lite antall nyhets- og informasjonskanaler som oppviser en høy grad av venstreorientert politisk samstemthet i sin fremstilling av alt som vedrører Israel.  Med den makt den har over folkemeningen, er det få politikere som tør opponere mot medienes verdensbilde.  Det spiller ingen rolle hvem som sitter med regjeringsmakten, − politikken på dette området er den samme.

Vi er ikke optimistiske når det gjelder den norske antisemittismen.  Vi tror utviklingen av løgnene om Israel har gått for langt.  De er gjort til ”allmennkunnskap” av politiske agitatorer som har fri og uimotsagt tilgang til landets dominerende medier.  Det har gått prestisje i disse oppfatningene som derfor er blitt irreversible.  Det skjer imidlertid endringer internasjonalt hvor Israels historie, landets atferd, rettigheter og status som høyteknologisk stormakt anerkjennes av stadig flere.  Denne utviklingen har det offisielle Norge gitt avkall på.  Sporadiske tiltak som det nylig inngåtte samarbeidet mellom NTNU i Trondheim og israelske institusjoner, er oppløftende, men fremstår som en enslig detalj og en skygge av det som kunne ha vært.  Vi kan bare beklage at Norge ikke innser sin besøkelsestid, men henfaller til en løgn som til sist vil skade landet vårt.