Sakset/Fra hofta

Tegning: Karine Haaland

I disse dager gratulerer jeg homofile venner og kjente med Pride.

Vi kan feire Pride i Norge fordi vi har lover som beskytter homofiles likeverd.

Ikke alle samfunn har det. Mange land har istedet dødsstraff. Derfor er jeg glad for at vi i Norge kan ha markeringer som feirer homofile.

Jeg ønsker allle homofile venner og uvenner, familie og forhenværende venner lykke til med Pride, med regnbueflagget. Dette er den eneste måten jeg kan vise min aksept på.

Jeg har ikke noe annet. Det finnes ikke noe annet.

Det skulle jeg ønske at jeg hadde.

Oslo Pride arrangeres nå av «FRI Oslo og Akershus – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold i hovedstadsområdet».
(Tidligere LLH – Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring, av 1992, som fra 2008 ble hetende Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Fra DNF 48 – 1953.)

En organisasjon som iflg sine egne statutter fremsetter at bla alle former for kjønn er likeverdige.

Alle former for kjønn.

Ikke alle forholder seg til tanken om at det finnes «mange former for kjønn». For de fleste av oss finnes det bare to. Kanskje mest av alt for dem som vet at de tilhører det ene – selv om kroppen ser ut som det andre. Hvorfor skulle de ellers ønske så sterkt å bli fullt og helt det ene?

Ikke bare kjønnsmangfold, men politiske saker som sexkjøps-lovgivning, medisinsk/ terapeutisk endring av kjønnsidentitet hos barn – ift «alle kjønn»-begrepet , og saker som aksept for BDSM har altså fått en sentral plass i Pride-festivalen.
Som iflg egne nettsider skal bidra til respekt og aksept for homofile.

Det er mange forhold omkring sex-kjøp som er problematiske og omstridte, likeså inngripen og styring av små barns kjønnsidentitet, og heller ikke alle har et avslappet forhold til lakk og lær eller til begrepet «alle kjønn».
Dette gjelder faktisk også homofile så vel som heterofile.

Jeg har alltid, i den grad jeg har hengt med venner i homomiljøet, sett på ting som Pride og regnbueflagget, som symboler på kjærlighet og likeverd for homofile, som noe enkelt og lett å forstå. Kjærlighet – som erhvert menneske kan forstå.

Derfor er det rart for meg å se hvordan organisasjoner som FRI – som har en langt mer komplisert og omfattende agenda enn å skape aksept for homofiles kjærlighet – har tatt over Pride. Og dermed også blitt stående enerådende som homofiles «ambassadører» og frie til å bruke arenaen til å flagge sine egne saker.

Det er rart for meg å se hvor sterkt fokuset har blitt på ikke bare omstridte politiske saker ift prostitusjon og endring av barns kjønn, men også på en type seksualitet og hedonisme som jeg forbinder med de aller mest løsslupne nattklubbene, og den lokale sex-butikkens utvalg av seletøy, løsneser, løse armer, prompeputer, løs-skjegg og Halloweenkostymer.
(Ja, jeg har vært på de festene. Snille mennesker som bare vil kle seg ut og banke hverandre opp. Takk for tilliten dere viste meg. Takk for humoren og selvironien.  <3 )

Men hvorfor har alt dette, som representerer seksualitetens modelljernbaneklubb, fått en så sentral plass i de homofiles arrangement?

Er prostitusjon, BDSM og endring av barns kjønnsidentitet noe som angår og representerer homofile spesiellt?

Er det her vi skal bygge bro – mellom heterofile og homofile – og skape aksept og respekt for kjærligheten, slik festivalen proklamerer?

På grunnlag av særinteresser og problemstillinger som kun angår noen svært få?

Jeg tenker på alt dette idag, når jeg prøver å sende varme tanker til venner og forhenværende venner, familie og kolleger, ved hjelp av et symbol som betydde noe helt annet for meg enn det det betyr idag.

Jeg tenker på aldrende kjærestepar jeg har møtt, som husker tiden da en måtte ta turer med danskebåten til København for å få være kjærester i fred og frihet.
Gamle nisser som fremdeles holder hverandre i hånden, med høyere hårfeste og høreapparatet på maks.

Som ethvert annet par som har holdt ut med hverandres sokker og uvaner gjennom et langt liv.

Når skal jeg feire dem? Hvilket symbol, hvilken parade skal jeg hilse dem med, når jeg vil vise min respekt for deres kamp?