Kultur

Eyvind Alnæs (1872-1932), portrettert i Drammen c.1896.
Foto: Wilhelm Christensen (1873-?) Albuminkopi i Nasjonalbiblioteket.

Eyvind Alnæs er først og fremst kjent som romansekomponist, men han er også mester for mange instrumentalverk for ulike besetninger. Han ble født i Fredrikstad og utdannet ved Musik- og Organistskolen i Kristiania. Senere dro han til Leipzig og deretter til Berlin for videre studier. Så ble han ble organist i Bragernes kirke i Drammen og siden i Uranienborg i Kristiania. I perioden 1922-26 var han medlem av koralbok-komitéen og fikk hovedansvaret for harmoniseringene i Koralbok for Den norske Kirke (1926).

Hans omkring 100 sanger henter sine tekster fra ulike land. I tillegg til norske og nynorske, finner vi danske, svenske, tyske og engelske. Alnæs forsto å velge ut kvalitativt gode tekster, så nedenfor vil vi møte kremen av norske lyrikere. Vi får det beste av norsk litterær og musikalsk tradisjon på ett brett.

Jeg har valgt sanger med ulikt innhold og ulike stemninger for å vise noe av bredden i komponistens uttrykksevne, men dessverre nytter det ikke å yte denne bredden rettferdighet med bare fem eksempler. Heldigvis finnes det to forholdsvis nye CD’er som kan bøte på dette, nemlig de som jeg bruker her. Begge er ypperlige innspillinger og utfyller hverandre hva gjelder utvalget av sanger.

Siden alle tekstforfatterne nedenfor er kjente norske lyrikere, trenger de ingen nærmere presentasjon. Hvert av diktene foreligger i litt ulik form, og jeg har måttet velge.

Attergløyma. Op.22, nr. 3 – Tekst: Aasmund Olavsson Vinje
Jeg begynner med humor – eller kanskje snarere med galgenhumor? Glimrende uttrykt av både dikter og komponist. Mannen i meg gliser skadefro inntil jeg fatter at den som det går verst ut over, kanskje er han som «gifter seg for gard», og ikke «attergløyma» (ugift kvinne eldre enn vanlig giftealder) som kan håpe på å plukke det fineste bæret en gang utpå høstparten!

Hardt at halda ut:
enno ingen gut!
Det er langt, so lenge vona!
Mang ein gut saag eg,
som saag blidt paa meg,
men han tok meg ikkje til si kona.

Ung var eg ein gong
full av dans og song,
som den friske blom eg blømde;
gutar raudnad daa,
naar dei paa meg saag;
men eg eldest, og dei fraa meg rømde.

Ja, dei drengir er
blinde paa si ferd,
stupa derfor tidt i laupet.
Mang ein spræker kar
gifter seg for gard,
fær so attaat gaasi med paa kaupet.

Von er enno her:
endaa baaten ber,
om det slitas må med austen. 1)
Enno koma kann
han, som verdt min mann:
beste ber verdt plukkat seint um hausten.

1) austen: øsing (øse båten for vann)

Alt var dig. Op. 23, nr. 2 – Tekst: Nils Collett Vogt
Fra spøk til alvor! Både i tekst og toner er dette en fortelling om ekte og inderlig kjærlighet. For min egen del fascineres jeg av hvor enkle, men samtidig gripende, disse ordene og tonene er.

Alt var dig, ja alt var dig,
dagens jubel på min vei,
dagen, da den skyløs helded,
dagen, da den brast bak fjeldet.

Aa farvel du lyse dag,
som nu segner mat og svag.
Roser, roser, roser røde
skal i afskedsstunden gløde!

De hundrede violiner. Op.42, nr. 2 – Tekst: Arnulf Øverland
Fra kjærlighetens alvor kommer vi så til livets alvor. Diktet er et av våre store, og musikken til Alnæs har samme kvalitet. La oss så bare håpe og tro at selv det fattigste, ensomste og mest sorgfylte hjerte virkelig kan oppleve at kvalene avløses av hundrede violiner!

En vår skal endog det fattigste hjerte eie.
En stjerne skal våke over de mørkeste veie.
En drøm skal senke seg over det usleste leie.

Der venter oss alle bak øde år
en time av nådig smerte.
Gud, hvad vi hører og ser og forstår
ved cellens ensomme kjerte, 2)
når engelen Sorg over jorden går!
Og engang kommer den hellige natt,
da evighetens sordiner
forvandler den hesligste kval, du har hatt,
til hundrede fioliner.

2) kjerte: lys, vokslys

Tungalda. Op. 22, nr. 1 – Tekst: Anders Hovden
Diktet om tungalda, om den store havbølgen, tar oss inn i en helt annen verden. Ifølge Ivar Aasen er tungalda «den høie og langsomme Bølgegang i Havsøen». Dikteren gir oss her en naturskildring med skjønnhet, mystikk, uhygge og drama, og komponisten følger mesterlig opp ordene og stemningen.
Alnæs har utelatt noen av versene i diktet.

Tungalda stig paa det store hav,
langt burte fraa folk og land,
og himmelljosi dei straar hennar barm 3)
med brikjande sylgjebrand. 4)
Lurer dei vonde augo.

Ho rullar og mullar sin sorgtunge song,
og blaanatti speglar seg av.
Med bredande bôgar av kvite segl 5)
stig soli or morgonhav.
Lurer dei vonde augo.

Og seglet mitt rider på baarerygg
og ter både bratt og flatt; 6)
men under meg glorar dei glöypande troll 7) 8)
og gapar den evige natt.

Storstormen vaknar, og havnatti raar,
og aukar med rôk og fôk.
Alle trolli, no flotnar dei upp, 9)
for no er det Ragnarôk.
Lurer dei vonde augo.

3) straar: strør
4) brikjande: strålende, glitrende, mangefarvet
5) bredande bôgar: skinnende sider
6) ter: viser seg, kommer til syne
7) glorar: stirrer
8) gløypande: glefsende (gløypa: sluke, glefse i seg)
9) flotnar: flyter opp, blir synlige over vannet

Sidste reis. Op. 17, nr. 2 – Tekst: Henrik Wergeland
Det er umulig å presentere Alnæs uten å ta med denne sangen som mer enn noen gjorde ham kjent og verdsatt i folket vårt. Den fikk sågar en plass i Mads Bergs Skolens sangbok blant sangene for elever i 6. klasse. Om dette ikke blir en avslutning i munterhet og glede, så får vi i alle fall en slutt i skjønnhet. Denne innspillingen overgår i mine ører alle som jeg har hørt av dette verket – både hva gjelder sang og klaverspill. Alnæs har utelatt noen av versene i diktet.

Nu sidste reis mig forestaar.
Sing, sailor, oh!
Afsted til himlen farten gaar.
Sing, sailor, oh!

Snart rinder ud det sidste glas. 10)
Se nøie efter dit kompass!

Med strande af demant og guld 11)
er himlens hav af øer fuldt.

Det er de stjerner klare, smaa,
som du paa nattevagten saa.

Frisk an da, modig til lad staa
Igjennem sky op i det blaa.

Frygt ei for djævelens korsar! 12)
Du gaar ham ganske sikkert klar.

Du møder viv, du møder ven.
Du møder dine børn igen.

Da bryder større glæder løs
end naar du her kom hjem fra sjøs.

10) det sidste glas: timeglass (på skip)
11) demant: diamant
12) korsar: sjørøver

***