Sakset/Fra hofta

Storbritannias statsminister Theresa May taler til Underhuset den 14. mars 2018. Foto: Parliament TV / Reuters / Scanpix.

Det britiske parlamentet nyter i egenskap av «alle parlamenters mor» en status som en av verdens aller fremste demokratiske institusjoner, men med håndteringen av Storbritannias utmeldelse av Den europeiske union er den statusen i ferd med å bli skuslet bort.

Spørsmålet om utmeldelse av EU ble forelagt Storbritannias borgere i en folkeavstemning den 23. juni 2016, som endte med at et flertall på 52 % gikk inn for at øyriket skulle forlate unionen.

Siden det ikke finnes noen høyere demokratisk autoritet enn befolkningens vilje slik den manifesterer seg i valg, ble det fra den junidagen for snart tre år siden britiske styresmakters fordømte plikt å se til at utmeldelsen ville finne sted i ordnede former.

Hvorvidt utmeldelsen skulle finne sted med eller uten en avtale med EU, var således et sekundært spørsmål, men det kom ikke desto mindre til å bli det mest sentrale spørsmålet.

Avtalen Theresa Mays regjering først fremforhandlet med unionen, ble i januar forkastet av Underhuset i parlamentet med knusende flertall.

Resultatet var såpass ydmykende for statsministeren at det mest logiske ville ha vært at parlamentet fulgte opp vedtaket med mistillit mot henne, for heller å innsette en statsminister man tiltrodde større evne til å administrere utmeldelsen.

For hva annet betydde den massive avvisningen av den fremforhandlede avtalen, enn at May ikke var i stand til å utføre denne særdeles viktige oppgaven, som velgerne og det politiske systemet hadde gitt henne mandat til?

Da mistillitsforslaget kom, endte parlamentet likevel med å gi May fortsatt tillit. Også hennes eget parti endte med å frede henne mot maktovertagelse, til tross for utbredt misnøye med hennes arbeid internt blant de konservative.

I går ble Mays lett modifiserte versjon av utmeldingsavtalen også forkastet. Underhuset sier med andre ord: Vi vil ikke ha avtalene dine. Javel, så er neste logiske skritt en utmeldelse uten avtale, for prosessen for utmeldelse gir ikke rom for flere forhandlinger.

Men med det siste avstemningsresultatet sier Underhuset også at det ikke vil melde Storbritannia ut av unionen i fravær av en avtale.

Med denne inkonsekvente adferden har parlamentets annetkammer tatt steget over i det infantile: Ingen avtaler er bra nok, men det er heller ikke bra nok uten avtale. Og det er heller ikke snakk om å overta ansvaret for situasjonen selv.

Det er den slags oppførsel man assosierer med bortskjemte drittunger. De britiske parlamentarikerne vil ikke ha maten de blir servert, men de vil spise, og noen andre må lage maten.

Dessverre er parlamentsmedlemmenes opptreden ensbetydende med at de ikke respekterer resultatet av folkeavstemningen. For de motsier seg selv: Avtalen om utmeldelse er ikke bra nok, men fravær av en avtale ved utmeldelse er heller ikke bra nok. Den eneste logiske veien ut av denne floken, er å avlyse utmeldelsen.

Et slikt resultat ville være en demokratisk katastrofe, og det for demokratiets mor. Det er knapt mulig å tenke seg en større nasjonal og internasjonal skam for Storbritannia enn om dets styresmakter viser seg ute av stand til å oppfylle mandatet de fikk av velgerne den 23. juni 2016.

Om dette skulle bli utfallet, ville Storbritannia synke radikalt i verdens aktelse.

For selv om det britiske styresettet naturligvis aldri har vært perfekt, har det alltid vært respektabelt – ulikt det italienske, ulikt det russiske. Andre land kan være bedre enn britene i mangt, men britene er best til å styre landet sitt.

Om øyriket nå viser seg ute av stand til å iverksette resultatet av folkeavstemningen, tar det steget nærmere en bananrepublikk.

Da ville man heretter kunne si at det er mye bra med Storbritannia, slik det også er mye bra med Russland: Fine folk, rik kultur og alt det der, men de mangler dessverre seriøse styresmakter. Italias regjering ville heretter for første gang fremstå som mer seriøs enn den britiske.

Situasjonen ville bli så spesiell at man kunne argumentere for at det ville være legitimt å kaste de sittende styresmaktene med makt. Å se et land som mange verden rundt ser opp til og er så glade i, synke så dypt, er fortærende.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps-nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt oss-side.