Sakset/Fra hofta

Fra en bodyscape i Hull, England.

I august fikk Bodø celebert kunstnerbesøk av amerikaneren Spencer Tunick, som på kommunens og Nordland fylkeskommunes bekostning skulle lage noen spektakulære fotografier i nordlandsk miljø. Den kjente kunstfotografen er berømt for sine store panoramaer av nakne mennesker i hopetall, og nakenfotografiene fra Bodø med 175 avkledte kvinner og menn, skulle visstnok sette den nordnorske byen på kunstkartet og dermed fremme dens kandidatur som europeisk kulturhovedstad.

Bildene ble da også vist og kommentert på TV og i aviser, der kunstfotografen høstet stor anerkjennelse for sine uvanlige motiver og sin visuelle følsomhet. Prosjektleder Astrid Arnøy i Nordland fylkeskommune er storfornøyd med resultatet. Fotostuntet var laget spesielt for Bodø og tilrettelagt for å fremheve byens særpreg. Men mange har også vært kritiske til dette prosjektet, ikke minst kunstnerne lokalt og sentralt, som mente at honoraret var altfor høyt. Kjente toner fra det hold, som mener at offentlige midler bare må gå til norske kunstnere.

Et helt annet aspekt ved dette fotostuntet er kunstnerens krav om at de oppstilte fotografiene rundt omkring i byen skulle destrueres etter en tid, hvilket også ble gjort. Summa summarum så sitter kommunen og fylkeskommunen igjen med null og niks kunstverk, som de kunne ha plassert rundt i byens offentlige bygg. Om oppdragsgiverne ønsker å bruke fotografiene i sin markedsføring av Bodø som kulturhovedstad, så må de kontakte fotokunstneren og betale for denne bruken.

Dette er i og for seg greit og i tråd med opphavsretten, men rammer ikke bruken av de utstilte fotografiene, som kommunen og fylkeskommunen har betalt for og kan betraktes som deres eiendom. Selv om de skulle brukes i en eller annen markedsføring, måtte man naturligvis kontakte fotokunstneren og betale for bruken. Så hvorfor ødelegge de utstilte fotografiene? Her lukter det mistro og næringsvett lang vei. Prosjektleder Astrid Arnhøy burde ha protestert mot et slikt opplegg, i stedet har hun slukt fotokunstnerens påstand om at de destruerte bildene ikke var en del av hans kunstverk, de var bare til dokumentasjon.

Hørt på maken! Nettopp denne dokumentasjonen burde jo kommunen og fylkeskommunen beholdt som historisk belegg for fotoprosjektet. Nå har de ingen ting annet enn en forsmedelig kontrakt og en masse klipp og TV-snutter fra fotoseansen i august 2018. Det har de altså betalt 750.000 kroner for, slik at de kan vise nakenbilder av bodøværinger verden rundt. Folk vil jo tro at innbyggerne er mer opptatt av nakenhet og natur, enn av elevert kultur. Ikke akkurat noe å markedsføre som europeisk kulturhovedstad.

La oss spinne videre på den tråden. Noen i kommunen eller fylkeskommunen har på et eller annet tidspunkt fått nyss om at det finnes en berømt, amerikansk kunstfotograf, en handelsreisende i kollektive nakenbilder, som de håpet kunne fange inn og formidle den unike Bodø-kulturen. Som tenkt så bestilt. At frontfiguren for denne spesifikke Bodø-kulturen var en amerikansk kunstfotograf, tenkte tydeligvis ikke bestillerne på, skjønt det var jo nettopp hans verk som ville stå i fokus ved en eventuell markedsføring av byen.

Nå sier vel heller ikke de nakne kroppene til Bodø-folk noe særlig om de lokale kultur- tradisjoner, slik klesdrakten kanskje ville ha gjort. Nakenheten er som kjent universell og lite kulturspesifikk. Men de nakne kroppene kan allikevel si oss noe om deltagernes hudfarge, og at en del av dem kanskje har kommet fra andre land enn de norskfødte kroppene. Hvis det skulle være tilfelle så har kommunen og fylkeskommunen kommet langt i integreringen av våre nye landsmenn, selv om nakenheten ikke eksponerer det spøtt av en potensiell, multikulturell utjevning.

På den annen side – om alle gikk nakne, ville nakenheten gjøre oss like og likestilte. Hvis alle kastet klærne, ville vi heller ikke ha kulturelle forskjeller og motsetninger, eller ha behov for integrering. Den tar naturen seg av, ikke kulturen. At all nakenheten i disse amerikanske kunstfotografiene skulle styrke Bodøs kandidatur som europeisk kulturhovedstad, tyder ikke akkurat på at initiativtagerne har så mye kulturell ballast, men de kan jo være hekta på kroppskultur. Kanskje Bodø heller burde søke om status som europeisk knullturhovedstad.